Kommunikasjonstips for samtaler med noen som har demens

Demens kan gjøre det vanskeligere å finne ord, følge en lang setning eller stenge ute bakgrunnsstøy. Det betyr ikke at personen har sluttet å ønske kontakt. Små endringer i hvordan du legger til rette for samtalen, hvordan du snakker og hvordan du lytter, kan gjøre det lettere og roligere å snakke sammen for dere begge.

Hva er de viktigste rådene for å snakke med noen som har demens?

Få oppmerksomheten, gjør det enkelt, og vær tålmodig. Hvis du bare husker fem ting:

1. Gjør rommet stille og vend deg mot personen. Skru av TV-en, sett deg i øyehøyde, og bruk navnet til personen.
2. Si én ting om gangen. Korte setninger, én tanke, ett spørsmål.
3. Gi et valg mellom to ting. «Te eller kaffe?» er lettere enn «Hva vil du ha?»
4. Vent. Gi mer tid til å svare enn det som føles naturlig, og prøv å ikke avbryte.
5. Ikke krangle eller spør ut. Svar på hvordan personen har det, ikke på om fakta er riktige.

Hvordan bør jeg starte en samtale?

Legg til rette slik at personen kan konsentrere seg om deg. Veilederen fra Family Caregiver Alliance anbefaler å redusere støy først: skru av radioen eller TV-en, trekk for gardinene eller lukk døren, eller flytt til et roligere sted.

• Nærm deg forfra. Å komme bakfra eller fra siden kan skremme.
• Si hvem du er. «Hei pappa, det er Sara, datteren din.» Det gjør at personen slipper å lete etter navnet ditt.
• Kom ned på samme nivå. Hvis personen sitter, kan du sette deg eller knele slik at dere får øyekontakt.
• Vær oppmerksom på ansikt og tonefall. National Institute on Aging (NIA) råder til å være bevisst på tonefall, stemmestyrke, ansiktsuttrykk og kroppsspråk, og å ha en varm, rolig måte å snakke på.
• Sjekk at briller og høreapparater er på plass. Det er vanskelig å følge med i en samtale du ikke fullt ut kan se eller høre.

Hvordan bør jeg formulere det jeg sier?

Bruk enkle ord, korte setninger og en rolig, lav stemme.

• Én tanke per setning. «La oss ta på deg jakken. Så går vi ut.» Ikke begge deler i samme åndedrag.
• Bruk navn, ikke pronomen. «Tante Kari ringte» er tydeligere enn «Hun ringte».
• Snakk lavere, ikke høyere. Family Caregiver Alliance foreslår en lavere stemme i stedet for å heve den.
• Gjenta, og formuler deretter om. Hvis personen ikke forstod, kan du gjenta de samme ordene én gang. Hvis det ikke hjelper, vent litt og prøv andre ord.
• Vis i tillegg til å forklare. Pek på koppen, hold opp de to genserne, eller vis første steg.
• Snakk til personen, ikke om personen. NIA advarer mot å snakke om personen som om han eller hun ikke er til stede, og mot «barnespråk».

NIA foreslår enklere måter å stille vanlige spørsmål på. Her er eksempler i samme ånd:

Hvordan lytter jeg godt?

Lytt etter meningen og følelsen, ikke bare ordene.

• Vent. Stillhet er ofte tid til å tenke. Tell sakte til ti før du sier noe.
• Foreslå et ord bare hvis personen sitter fast. Family Caregiver Alliance sier at det er greit å foreslå ord når noen strever.
• Sjekk hva du har forstått. Veilederen om kommunikasjon fra Alzheimer’s Association foreslår å se etter meningen bak ordene og gjenta det med egne ord for å sjekke at du har forstått. «Er du bekymret for bilen?»
• Følg med på ansikt og kroppsspråk. Når det blir vanskeligere å snakke, påpeker NIA, kan ansiktsuttrykk vise tristhet, sinne eller frustrasjon tydeligere enn ord.
• Ta bekymringer på alvor. Selv om en bekymring bygger på noe som ikke stemmer, er følelsen ekte.

Hva om personen sier noe som ikke stemmer?

Ikke krangle. Du vil sannsynligvis ikke få personen til å ombestemme seg, og det kan ende med at han eller hun føler seg flau eller redd. Knytt heller kontakt med følelsen, og led samtalen videre på en mild måte.

Family Caregiver Alliance foreslår å anerkjenne følelsen før du leder samtalen videre. Hvis moren din for eksempel insisterer på at hun må hente barna på skolen:

• I stedet for: «Mamma, barna dine er voksne. Det var for mange år siden.»
• Prøv: «Du har alltid vært en så omsorgsfull mor. Fortell meg om når du hentet dem. Skal vi ta oss litt mat først?»

Alzheimer’s Association råder også til å ikke krangle om utsagn du er uenig i. Velg øyeblikkene dine: hvis noe personen tror er ufarlig, kan du la det være.

Hvordan endrer kommunikasjonen seg etter hvert som demens utvikler seg?

Behovene endrer seg over tid, så tilpass måten du kommuniserer på. Alzheimer’s Association beskriver tre hovedfaser:

Hver person er forskjellig, og den samme personen kan ha både gode og vanskelige dager. Møt personen der han eller hun er akkurat nå, ikke ut fra en betegnelse.

Kan bilder og aktiviteter gjøre samtaler lettere?

Ja. Et bilde dere ser på sammen tar bort noe av presset og gir dere noe å se på og peke på.

• Bilder som samtalestart. Conversation Cards har bilder med åpne spørsmål som aldri spør ut.
• Familiebilder. Photo Pairs gjør bilder du velger om til et rolig spill der dere finner par, noe som ofte setter i gang historier.
• Kjente uttrykk. Finish the Saying bruker kjente uttrykk, etterfulgt av en samtalestart.
• Spill med par som bakteppe. Picture Pairs gir hendene noe å gjøre mens dere prater.

Se hvordan dere kan spille sammen og aktiviteter med minner for mer. For besøk og samtaler kan du lese veiledningene våre om besøk og telefon- og videosamtaler.

For en person som bruker flere språk, se veiledningen vår om kommunikasjon på tvers av språk.

Hva om jeg mister tålmodigheten?

Det skjer for alle. NIA foreslår at du tar en pause for å roe deg ned hvis du blir frustrert. Gå inn i et annet rom, ta noen rolige pust, og kom tilbake når du kan. Du kan alltid starte samtalen på nytt, og personen kan ofte reagere på at du er roligere. Hvis frustrasjonen blir vedvarende, er det et tegn på at du trenger mer støtte, ikke på at du svikter. Veiledningen vår om egenomsorg for personer som gir omsorg har forslag til hvor du kan finne støtte.