Kommunikasjonstips for samtaler med noen som har demens

Demens kan gjøre det vanskeligere å finne ord, følge en lang setning eller stenge ute bakgrunnsstøy. Det betyr ikke at personen har sluttet å ønske kontakt. Små endringer i hvordan du legger til rette for en samtale, hvordan du snakker og hvordan du lytter, kan gjøre det lettere og roligere å snakke sammen for dere begge.

Hva er de viktigste tipsene for å snakke med en person som har demens?

Få oppmerksomheten deres, hold det enkelt, og vær tålmodig. Hvis du bare husker fem ting:

1. Gjør rommet rolig og vend deg mot dem. Skru av TV-en, sett deg i øyehøyde, og bruk navnet deres.
2. Si én ting om gangen. Korte setninger, én tanke, ett spørsmål.
3. Tilby et valg mellom to. «Te eller kaffe?» er lettere enn «Hva vil du ha?»
4. Vent. Gi mer tid til å svare enn det som føles naturlig, og prøv å ikke avbryte.
5. Ikke krangle eller test. Svar på hvordan de har det, ikke på om fakta er riktige.

Hvordan bør jeg starte en samtale?

Legg til rette slik at personen kan fokusere på deg. Veiledningen fra Family Caregiver Alliance anbefaler å begrense støy først: skru av radioen eller TV-en, trekk for gardinene eller lukk døren, eller flytt til et roligere sted.

• Nærm deg forfra. Å komme bakfra eller fra siden kan skremme.
• Si hvem du er. «Hei, pappa, det er Sarah, datteren din.» Dette sparer dem for å måtte lete etter navnet ditt.
• Kom ned i deres høyde. Hvis de sitter, kan du sette deg eller knele slik at dere får øyekontakt.
• Vær bevisst på ansikt og tonefall. National Institute on Aging (NIA) råder deg til å være oppmerksom på tonefall, stemmestyrke, ansiktsuttrykk og kroppsspråk, og å prøve å ha en varm, rolig måte å snakke på.
• Sjekk at briller og høreapparater er på plass. Det er vanskelig å følge en samtale du ikke kan se eller høre ordentlig.

Hvordan bør jeg formulere det jeg sier?

Bruk enkle ord, korte setninger og en rolig, lav stemme.

• Én tanke per setning. «La oss ta på jakken. Så går vi ut.» Ikke begge deler i samme åndedrag.
• Bruk navn, ikke pronomen. «Tante Jean ringte» er tydeligere enn «Hun ringte».
• Senk stemmen, i stedet for å snakke høyere. Family Caregiver Alliance foreslår en lavere stemme heller enn en høyere.
• Gjenta, og omformuler deretter. Hvis de ikke forstod, gjenta de samme ordene én gang. Hvis det ikke hjelper, vent litt og prøv andre ord.
• Vis i tillegg til å forklare. Pek på koppen, hold opp de to genserne, eller vis det første steget.
• Snakk til dem, ikke om dem. NIA advarer mot å snakke om personen som om de ikke er til stede, og mot «barnespråk».

NIA foreslår enklere versjoner av vanlige spørsmål. Her er eksempler i samme ånd:

Hvordan lytter jeg godt?

Lytt etter meningen og følelsen, ikke bare ordene.

• Vent. Stillhet er ofte tid til å tenke. Tell sakte til ti før du sier noe.
• Tilby et ord bare hvis de står fast. Family Caregiver Alliance sier at det går fint å foreslå ord når noen sliter.
• Sjekk det du hørte. Veiledningen om kommunikasjon fra Alzheimer’s Association foreslår å se etter meningen bak ordene og gjenta den for å sjekke at du forstod. «Er du bekymret for bilen?»
• Se på ansiktet og kroppen deres. Etter hvert som det blir vanskeligere å snakke, påpeker NIA, kan ansiktsuttrykk vise tristhet, sinne eller frustrasjon tydeligere enn ord.
• Ta bekymringer på alvor. Selv om en bekymring bygger på en feiloppfatning, er følelsen ekte.

Hva om de sier noe som ikke stemmer?

Ikke krangle. Du vil trolig ikke få dem til å endre mening, og personen kan ende opp med å føle seg flau eller redd. Knytt heller kontakt med følelsen, og gå så forsiktig videre.

Family Caregiver Alliance foreslår å anerkjenne følelsen før du leder samtalen videre. Hvis moren din for eksempel insisterer på at hun må hente barna på skolen:

• I stedet for: «Mamma, barna dine er voksne. Det var for førti år siden.»
• Prøv: «Du har alltid vært en så omsorgsfull mor. Fortell meg om å hente dem. Skal vi ta oss litt mat først?»

Alzheimer’s Association råder også til å ikke krangle om utsagn du er uenig i. Velg øyeblikkene dine: hvis en feiloppfatning er harmløs, kan du la den være.

Hvordan endrer kommunikasjonen seg etter hvert som demens utvikler seg?

Behovene endrer seg over tid, så tilpass måten du gjør det på. Alzheimer’s Association beskriver tre grove faser:

Alle er ulike, og den samme personen kan ha både gode og vanskelige dager. Møt personen slik de har det akkurat nå, ikke ut fra en betegnelse.

Kan bilder og aktiviteter gjøre samtalen lettere?

Ja. Et bilde dere ser på sammen kan ta bort press og gi dere begge noe å se på og peke på.

• Bilder som samtalestartere. Conversation Cards byr på bilder med åpne spørsmål som aldri tester.
• Familiebilder. Photo Pairs gjør bilder du velger om til et rolig sammenleggingsspill, som ofte setter i gang historier.
• Kjente uttrykk. Finish the Saying bruker velkjente amerikanske uttrykk, etterfulgt av en samtalestarter.
• Sammenleggingsspill i bakgrunnen. Picture Pairs gir hendene noe å gjøre mens dere snakker.

Se hvordan dere kan spille sammen og aktiviteter med minner for mer. For besøk og samtaler kan du lese veiledningene våre om besøk og samtaler på telefon og video.

For en flerspråklig person, se vår veiledning om kommunikasjon på tvers av språk.

Hva om jeg mister tålmodigheten?

Det skjer for alle. NIA foreslår at hvis du blir frustrert, tar du deg tid til å roe deg ned. Gå inn i et annet rom, ta noen rolige, dype åndedrag, og kom tilbake når du kan. Du kan alltid starte samtalen på nytt, og personen vil ofte reagere på at du er roligere. Hvis frustrasjonen blir vedvarende, er det et tegn på at du trenger mer støtte, ikke på at du svikter. Veiledningen vår om egenomsorg for pårørende har forslag til hvor du kan få hjelp.