Støtte til flerspråklig kommunikasjon ved demens

Personer som snakker mer enn ett språk, kan kommunisere annerledes etter hvert som demens påvirker evnen til å finne ord eller forstå språk. Noen begynner å bruke et språk de lærte tidligere, mens andre ikke gjør det. Det mest nyttige første steget er å spørre hvilket språk som føles komfortabelt nå, og deretter følge personens ledelse.

Alzheimer’s Society sier at språkpreferanser kan variere, og foreslår å bruke språket personen vanligvis kommuniserer på. Alzheimer’s Association nevner også det å gå tilbake til et morsmål som en mulig endring i kommunikasjonen. Disse endringene skjer ikke hos alle og sier ikke noe om personens stadium.

Hvilket språk bør jeg bruke?

Spør personen hvilket språk hen ønsker å bruke i denne samtalen. Preferansen kan endre seg med tema, situasjon eller tid på dagen. Hvis personen bytter språk, ikke behandle det som en prøve eller insister på at hen skal fortsette på språket du forstår.

Hvis du snakker språket personen foretrekker, bruk kjente ord og gi tid til å svare. Hvis du bare kan noen få ord, vær ærlig og bruk gester, gjenstander eller bilder i tillegg. Språkveiledningen fra Alzheimer’s Society peker på at språkferdigheter kan variere fra dag til dag og kan påvirkes av tretthet, smerte eller sykdom.

Hva kan hjelpe i en vanlig samtale?

Ha de vanlige rådene for kommunikasjon i bakhodet, og legg til støtte som passer personens språk:

• Bruk kjente ord og navn. Spør personen eller noen hen stoler på hvilke ord de bruker om hverdagslige ting, familiemedlemmer og rutiner.
• Vis i tillegg til å si. Pek på en kopp, hold opp to valg, eller bruk et kjent bilde eller en kjent gjenstand. En gest kan hjelpe når det rette ordet er vanskelig å finne.
• Vent. Gi personen tid til å lytte og svare. Ikke fullfør hver setning eller gjenta spørsmålet på flere språk samtidig.
• Ta én ting om gangen. En lang forklaring kan være vanskelig på alle språk. Bruk en kort setning, ta en pause, og se om personen ønsker mer.
• Sjekk hørsel og syn. Briller, høreapparater, godt lys og rolige omgivelser kan gjøre det lettere å følge med.

Hvis personen foretrekker å lese, spør om viktig skriftlig informasjon finnes på språket hen foretrekker. Ikke stol på en automatisk oversettelse ved medisinske beslutninger, samtykke eller informasjon om medisiner; bekreft viktig informasjon med behandleren.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke snakker språket personen foretrekker?

Spør om personen ønsker at en betrodd tospråklig venn eller slektning blir med i en vanlig samtale. Ikke anta at personen ønsker at noen andre skal tolke; hen kan foretrekke gester, bilder eller et annet språk dere begge kan.

Ved en legetime eller en annen samtale der presis informasjon er viktig, ring klinikken eller omsorgstjenesten på forhånd. Fortell hvilket språk personen foretrekker, og spør hvilken språkhjelp som er tilgjengelig. U.S. Department of Health and Human Services forklarer at familie og venner ikke alltid kan tolke viktig medisinsk informasjon nøyaktig; tjenesten kan forklare hvilke muligheter som finnes og lokale krav. Personen kan velge om en støttespiller skal være med, mens behandleren ordner eventuell nødvendig språkhjelp.

Under besøket bør du henvende deg direkte til personen og gi tid til at tolken kan snakke. Sjekk at personen forstår spørsmålet og får mulighet til å svare med egne ord. Hvis du støtter personen, kan du legge til sammenheng bare når hen ønsker det.

Når bør jeg søke medisinsk hjelp?

Språkproblemer kan endre seg over tid, men en plutselig endring er noe annet. NHS anbefaler å søke medisinsk hjelp umiddelbart når noen plutselig blir forvirret. Ikke anta at et plutselig tap av kommunikasjon bare er en del av demens. Hvis personen plutselig blir forvirret, veldig uvel eller vanskelig å vekke, kontakt lokale akuttmedisinske tjenester.

Ved gradvise endringer kan du notere det du legger merke til og be personens lege eller behandler om råd. Skriv ned hvilket språk personen brukte, hva som hjalp hen med å kommunisere, og om hen var trøtt eller uvel. Dette er en beskrivelse til en samtale, ikke en diagnose. Vår veiledning til legetime kan hjelpe deg med å forberede spørsmål.

Hva kan jeg fortelle andre hjelpere?

Med personens samtykke kan du lage et kort notat til personer hen ønsker skal involveres. Det kan inneholde hvilket språk eller hvilken dialekt personen foretrekker å snakke og lese, kjente ord eller navn, og hva som hjelper hen å følge en samtale. Spør om personen ønsker at bestemte personer skal være med på avtaler eller få informasjon om omsorgen. Unngå å skrive ned private opplysninger som ikke trengs for å gi støtte, og fortell personen hvem som kan se notatet. Et språknøtat kan gjøre det lettere for andre å starte en samtale, men det erstatter ikke en tolk i en kompleks helsesamtale.

Hvordan kan jeg støtte personens valg?

Språk er en del av hvordan en person skaper kontakt, men det er ikke hele personen. Spør om rutiner, interesser, lesevaner og hvilke personer hen ønsker skal involveres. Hvis personen samtykker, kan du skrive ned nyttige ord eller uttrykk til andre som støtter hen, og forklare hvordan de kan brukes. Hold notater private, og del bare det personen har sagt ja til å dele.

Ikke insister på at personen skal øve, tolke for andre eller bevise hva hen forstår. Noen samtaler kan være lettere på ett språk og andre på et annet. Personens komfort, personvern og valg er viktigere enn å holde seg til ett språk.

Våre råd om kommunikasjon handler om å snakke enkelt, lytte og bruke bilder. For hjelp med planlegging etter en diagnose, se første steg etter en demensdiagnose.