Støtte flerspråklig kommunikasjon ved demens

Personer som snakker mer enn ett språk, kan kommunisere annerledes etter hvert som demens påvirker evnen til å finne ord eller forstå. Noen begynner å bruke et språk de lærte tidligere; andre gjør ikke det. Det mest nyttige første steget er å spørre hvilket språk som føles naturlig nå, og deretter følge personens ledelse.

Alzheimer’s Society sier at språkpreferanser kan variere og foreslår å bruke språket personen vanligvis kommuniserer på. Alzheimer’s Association nevner også det å gå tilbake til et morsmål som en mulig endring i kommunikasjonen. Disse endringene skjer ikke hos alle og sier ikke noe om personens stadium.

Hvilket språk bør jeg bruke?

Spør personen hvilket språk vedkommende ønsker å bruke i denne samtalen. Preferansen kan endre seg med tema, setting eller tid på dagen. Hvis personen bytter språk, ikke gjør det til en prøve eller insister på at vedkommende skal fortsette på språket du forstår.

Hvis du snakker språket personen foretrekker, bruk kjente ord og gi tid til å svare. Hvis du bare kan noen få ord, vær ærlig og bruk også gester, gjenstander eller bilder. Språkveiledningen fra Alzheimer’s Society peker på at språkevnen kan variere fra dag til dag og kan påvirkes av tretthet, smerte eller sykdom.

Hva kan hjelpe i en vanlig samtale?

Ha de vanlige kommunikasjonstipsene i bakhodet, og legg til støtte som passer personens språk:

• Bruk kjente ord og navn. Spør personen eller noen vedkommende stoler på, hvilke ord de bruker om hverdagslige ting, familiemedlemmer og rutiner.
• Vis i tillegg til å si. Pek på en kopp, hold opp to valg, eller bruk et kjent bilde eller en kjent gjenstand. En gest kan hjelpe når det rette ordet er vanskelig å finne.
• Vent. Gi personen tid til å lytte og svare. Ikke fullfør hver setning eller gjenta spørsmålet på flere språk om gangen.
• Ta én ting om gangen. En lang forklaring kan være vanskelig på alle språk. Bruk en kort setning, ta en pause, og se om personen ønsker mer.
• Sjekk hørsel og syn. Briller, høreapparater, godt lys og rolige omgivelser kan gjøre språket lettere å følge.

Hvis personen foretrekker å lese, spør om viktig skriftlig informasjon finnes på vedkommendes språk. Ikke stol på en automatisk oversettelse ved medisinske avgjørelser, samtykke eller informasjon om medisiner; bekreft viktig informasjon med helsepersonell.

Hva om jeg ikke snakker språket personen foretrekker?

Spør om personen ønsker at en tospråklig venn eller et familiemedlem vedkommende stoler på, kan være med i en vanlig samtale. Ikke anta at personen ønsker at noen andre skal tolke; vedkommende kan foretrekke gester, bilder eller et annet språk dere begge kan.

Ved en legetime eller en annen samtale der presis informasjon er viktig, ring klinikken eller helsetjenesten på forhånd. Fortell hvilket språk personen foretrekker, og spør hvilket tolketilbud som finnes. U.S. Department of Health and Human Services forklarer at familie og venner ikke alltid kan tolke viktig medisinsk informasjon nøyaktig; tjenesten kan forklare hvilke muligheter og lokale krav som gjelder. Personen kan selv velge om noen skal være med som støtte, mens tilbyderen ordner med eventuell nødvendig språkhjelp.

Under besøket, snakk direkte til personen og gi tid til at tolken kan snakke. Sjekk at personen forstår spørsmålet og får mulighet til å svare med egne ord. Hvis du er med for å støtte, legg bare til kontekst når personen ønsker det.

Når bør jeg søke medisinsk råd?

Språkvansker kan endre seg over tid, men en plutselig endring er noe annet. NHS anbefaler å søke medisinsk hjelp umiddelbart når noen plutselig blir forvirret. Ikke anta at et plutselig tap av kommunikasjonsevne bare er en del av demens. Hvis personen plutselig blir forvirret, blir svært uvel eller er vanskelig å vekke, ta kontakt med lokale akuttmedisinske tjenester.

Ved gradvise endringer, noter det du legger merke til og be personens lege eller annet helsepersonell om råd. Skriv ned hvilket språk personen brukte, hva som hjalp vedkommende å kommunisere, og om personen var trøtt eller uvel. Dette er en beskrivelse til en samtale, ikke en diagnose. Vår veiledning til legetime kan hjelpe deg med å forberede spørsmål.

Hva kan jeg fortelle andre hjelpere?

Med personens samtykke kan du lage et kort notat til personer vedkommende ønsker skal være involvert. Det kan inneholde hvilket språk eller hvilken dialekt personen foretrekker å snakke og lese, kjente ord eller navn, og hva som hjelper personen å følge en samtale. Spør om det er noen bestemte personer vedkommende ønsker skal være med på avtaler eller få informasjon om omsorgen. Unngå å skrive ned private opplysninger som ikke er nødvendige for å gi støtte, og fortell personen hvem som kan se notatet. Et språknotat kan hjelpe andre med å starte en samtale mer komfortabelt; det erstatter ikke en tolk i en komplisert helsesamtale.

Hvordan kan jeg støtte personens valg?

Språk er en del av hvordan en person knytter kontakt, men det er ikke hele personen. Spør om rutiner, interesser, lesevaner og hvilke personer vedkommende ønsker skal være involvert. Hvis personen samtykker, skriv ned nyttige ord eller uttrykk til andre som gir støtte, og forklar hvordan de kan brukes. Hold notater private og del bare det personen har samtykket til å dele.

Ikke insister på at personen skal øve, tolke for andre eller bevise hva vedkommende forstår. Noen samtaler kan være lettere på ett språk og andre på et annet. Personens trygghet, privatliv og valg er viktigere enn å holde seg til ett språk.

Våre kommunikasjonstips handler om å snakke enkelt, lytte og bruke bilder. For hjelp til å planlegge etter en diagnose, se første steg etter en demensdiagnose.