Kveldsuro: Rolige aktiviteter på ettermiddagen for personer med demens

Mange familier merker det samme mønsteret: morgenene er ganske rolige, men utover ettermiddagen blir personen med demens rastløs, engstelig, forvirret eller irritabel. Personen kan gå frem og tilbake, spørre om å «dra hjem» selv når hen er hjemme, eller bli lett opprørt. Dette kalles ofte kveldsuro, eller sundowning på engelsk.

Det finnes ingen enkel løsning, men endringer i dagsrytmen, i rommet og i hvilke aktiviteter du tilbyr, kan gjøre ettermiddagene roligere. Denne siden samler praktiske, ikke-medisinske ideer fra National Institute on Aging og Alzheimer’s Association. Den er ikke medisinsk råd. Hvis symptomene er nye, plutselige eller blir verre, snakk med personens lege.

Hva er kveldsuro?

Kveldsuro er rastløshet, uro, irritabilitet eller forvirring som begynner eller blir verre når dagslyset avtar, på ettermiddagen eller tidlig på kvelden. National Institute on Aging (NIA) påpeker at det kan øke rastløsheten på kvelden å være for trøtt.

Hva kan gjøre rastløsheten på kvelden verre?

Flere ting kan spille inn, ofte samtidig. Alzheimer’s Association nevner blant annet:

• utmattelse etter en full dag;
• nye eller forvirrende omgivelser;
• en «indre klokke» som er ute av takt, slik at personen er søvnig om dagen og våken om natten;
• lite lys og skygger, som kan virke forvirrende;
• at personen tar opp stress eller frustrasjon fra folk rundt seg;
• at man trenger mindre søvn, noe som er vanlig hos eldre.

NIA legger til mer generelle årsaker til uro, blant annet smerte, depresjon eller stress, for lite hvile, forstoppelse, for mye støy eller for mange mennesker, og visse medisiner eller medisinske vekselvirkninger.

Hvordan kan jeg planlegge dagen slik at kveldene blir roligere?

Flytt krevende ting tidligere på dagen, og hold ettermiddagen rolig og forutsigbar. Både NIA og Alzheimer’s Association anbefaler en fast rutine. Et eksempel på en dag, som du kan tilpasse til din egen:

Noen konkrete punkter fra kildene:

• Dagslys. NIA foreslår at personen får tid ute eller ved et vindu i dagslys hver dag.
• Daglig bevegelse, men ikke for mye. Sikt på å være fysisk aktiv hver dag uten å planlegge for mange aktiviteter, sier NIA.
• Drikke på kvelden. Unngå alkohol og drikke med koffein, som kaffe eller cola, sent på dagen (NIA). Alzheimer’s Association nevner også nikotin.
• Lurer. Unngå lange lurer og døsing sent på dagen (NIA). Alzheimer’s Association foreslår å begrense dagslurer hvis nattesøvnen er et problem.

For mer om å bygge en stabil dag, se aktiviteter for daglig rutine.

Hvordan kan jeg gjøre hjemmet roligere på ettermiddagen?

Reduser støy, øk lyset og ha kjente ting i nærheten.

• Jevnt, godt lys. Alzheimer’s Association anbefaler at hjemmet er godt opplyst om kvelden. Lys opp rommet før skyggene kommer.
• Mindre støy. Slå av eller skru ned TV og radio, og begrens besøk og travle husarbeid på dette tidspunktet. Alzheimer’s Association foreslår å redusere stimulering på kvelden, som TV, husarbeid og høy musikk.
• Kjent trygghet. NIA foreslår beroligende musikk, og å ha kjære gjenstander og bilder rundt seg i hjemmet.
• Sjekk av komfort. Alzheimer’s Association anbefaler å se etter smerte, sult, tørst, forstoppelse, full blære, tretthet, infeksjoner og hudirritasjon, og å holde rommet på en behagelig temperatur.
• Din egen stemning. Folk tar opp stress. NIA foreslår at du senker tempoet og prøver å slappe av hvis dine egne bekymringer kan øke spenningen.

Hvilke rolige aktiviteter kan vi gjøre på ettermiddagen?

Velg aktiviteter som er kjente, uten hastverk og lette å avslutte. Alzheimer’s Association foreslår beroligende aktiviteter som rolig musikk, bilder eller en favorittfilm, og en gåtur sammen for å dempe rastløsheten. NIA foreslår en matbit eller noe å drikke, et favorittprogram på TV, musikk, en gåtur, lesing eller et enkelt husarbeid som å brette klær.

Ideer du kan prøve:

1. Brett klær sammen. NIA foreslår slike enkle husoppgaver. Håndklær er lette å holde i, og oppgaven har en klar slutt.
2. Spill favorittmusikk. Kjente sanger fra ungdomsårene, med lav lyd. Det er fint å nynne med. Flere ideer finnes i musikkaktiviteter.
3. Se på bilder. Et fotoalbum, eller noen familiebilder i Bildepar med bildene synlige, kan gi en rolig samtale.
4. Ta en kort gåtur. Rundt hagen, i nabolaget eller i gangen, før det blir mørkt.
5. Del en matbit og noe å drikke. Noe enkelt, varmt og uten koffein, ved bordet sammen.
6. Rolig matching. Bildepar med fire brikker og synlige bilder er lett å starte og lett å stoppe.
7. Fargelegging. Fargelegging på skjermen eller på en utskrevet side, uten mål om å bli ferdig.
8. Se og snakk. Samtalekort gir et bilde og et åpent spørsmål. Det er nok å bare se på.
9. En pustepause. Rolig pusting er en rolig, langsom pause du starter og avslutter selv.
10. Håndoppgaver. Sortere knapper eller sokker, glatte ut et mykt teppe, eller holde i en kjent gjenstand. Se sanseaktiviteter.

Unngå nye spill, travle utflukter og alt som krever mye hukommelse eller konsentrasjon sent på dagen. Spar dem til morgenen.

Hva bør jeg gjøre når uroen begynner?

Vær rolig, berolig og led forsiktig over til noe annet. NIA foreslår å snakke rolig, lytte til personens bekymringer, unngå krangel, forsikre personen om at hen er trygg, og bruke forsiktig berøring hvis det hjelper. Prøv deretter en avledning: en matbit, noe å drikke, musikk eller en gåtur.

Alzheimer’s Association foreslår setninger som «Du er trygg her» og «Jeg beklager at du er opprørt», og anbefaler å legge til lys, senke tempoet og begrense stimuli. Ikke trekk personen inn i et hjørne, tett inntil eller hold fast, og ikke krangle med vedkommende.

Hvis personen blir aggressiv, sier NIA at du bør holde trygg avstand til atferden stopper. Ved nødsituasjon, ring lokalt nødnummer og fortell at personen har demens. Vår veiledning om sinne og aggresjon dekker umiddelbar sikkerhet og hva du gjør etterpå.

Våre veiledninger om kommunikasjon og hva du gjør når de sier nei har mer om å bruke rolige ord.

Hvordan finner jeg utløserne?

Før en kort logg i en uke eller to. Alzheimer’s Association anbefaler å følge med på hva som skjer før episoder med kveldsuro, for å finne utløsende faktorer. Noter tidspunktet uroen begynte, hva som skjedde den siste timen, lurer, måltider og drikke, besøk, støy og lys. Ta loggen med til legen. NIA påpeker at å følge med på endringer i atferd kan hjelpe pårørende og helsepersonell med å se et mønster.

Når bør jeg ringe lege om kveldsuro?

Kontakt personens lege hvis uroen er ny, plutselig verre eller kommer sammen med andre endringer. NIA sier at plutselige eller raskt svingende endringer i atferd, særlig etter en infeksjon eller medisinendringer, må tas opp med lege med en gang.

Be legen sjekke for ting som kan gjøre kveldene vanskeligere. Alzheimer’s Association nevner fysiske problemer som urinveisinfeksjoner, inkontinens, urolige ben og søvnapné, og foreslår å spørre hvilke tidspunkter på dagen som er best for hver medisin. NIA nevner smerte, forstoppelse og bivirkninger eller vekselvirkninger av medisiner blant mulige årsaker til uro.

Alzheimer’s Association sier at medisinfrie tiltak vanligvis foretrekkes ved søvnproblemer knyttet til Alzheimer’s, og at medisin mot uro på kvelden bare bør vurderes hvis disse ikke fungerer, etter at risiko og nytte er veid mot hverandre. Den avgjørelsen hører til hos legen. Ikke start, stopp eller endre noen medisin, sovemiddel eller kosttilskudd uten medisinsk råd.

Hvordan klarer jeg kveldene selv?

Ettermiddagene kan være den vanskeligste delen av en pårørendes dag. Hvis du kan, be et familiemedlem, en venn eller en betalt hjelper om å ta ettermiddagen et par dager i uken, selv bare i en time. Vår veiledning om egenomsorg for pårørende lister opp avlastningstilbud og den gratis døgnåpne telefonlinjen fra Alzheimer’s Association (24/7 Helpline).