Når en person med demens blir sint eller aggressiv

Sinne kan gå over i skriking, dytting eller slag, og det kan være skremmende for alle i nærheten. Atferden er kanskje ikke tilsiktet. Den beviser ikke at personen har til hensikt å skade noen. Start med å gjøre situasjonen tryggere, og finn deretter ut hva personen kan trenge.

Hva bør jeg gjøre når sinne blir til aggresjon?

Stans oppgaven, tre tilbake og bruk en kort, rolig setning. Alzheimer’s Association råder omsorgsgivere til å fokusere på følelser, snakke langsomt og redusere distraksjoner. Hvis du er i akutt fare eller noen er skadet, flytt til et trygt sted og ring lokale nødtjenester.

• Stans det som skjer hvis du kan. Hvis bading, påkledning, et besøk eller en annen oppgave ser ut til å oppta personen, stans. Den kan vente, med mindre det er et akutt behov for sikkerhet eller helse.
• Gi rom. Tre tilbake og hold en tydelig vei ut for dere begge. Ikke press personen inn i et hjørne, blokker vedkommende, kom for nært eller berør personen uventet.
• Hold stemmen lav og ordene korte. Du kan si: «Jeg ser at du er opprørt. Jeg gir deg litt plass.» Ikke argumenter, true eller krev en forklaring.
• Flytt andre bort. Et barn, en besøkende eller en hjelper kan gå til et annet rom mens personen roer seg. Én rolig person som snakker, kan være lettere enn flere som prøver å hjelpe samtidig.
• Gå hvis det oppstår fysisk vold. Kom deg til et tryggere sted og be noen andre om hjelp. Ikke prøv å holde personen fast.

Alzheimer’s Society anbefaler å tre tilbake, unngå fastholding eller plutselig berøring, og å gå for å hente hjelp hvis det oppstår fysisk vold. Alzheimer’s Association råder også til å spørre om lov, redusere stimuli og ikke presse personen inn i et hjørne eller holde vedkommende fast. Ring lokale nødtjenester når det er akutt fare; ikke vent til episoden går over hvis noen kan bli skadet.

Hva kan bidra til atferden?

Det kan være mer enn én faktor, og et familiemedlem kan ikke stille diagnose på årsaken. Alzheimer’s Association nevner fysisk ubehag, belastning fra omgivelsene og kommunikasjonsproblemer blant mulige bidragsytere.

Tenk på hva som skjedde kort tid før endringen:

• Var personen trøtt, sulten, tørst, for varm eller kald, eller ukomfortabel?
• Var en oppgave vanskelig, hastet eller ukjent? Fortsatte noen etter at personen viste tegn på nød?
• Var det høye lyder, flere som snakket samtidig, rot eller et ukjent sted?
• Hadde personen problemer med å se eller høre hva som skjedde?
• Har en medisin, rutine, omsorgsperson eller helsetilstand endret seg nylig?

Alzheimer’s Society foreslår å se etter mønstre og vurdere hvordan situasjonen kan ha føltes fra personens ståsted. Disse spørsmålene er støtte til observasjon, ikke bevis for at én faktor forårsaket atferden. Ikke prøv å undersøke, holde fast eller gi medisin til personen selv.

Hvordan kan jeg redusere sjansen for en ny episode?

Bruk det du har observert, til å justere neste samspill. Dette kan hjelpe, men det kan ikke garantere at atferden ikke kommer tilbake. Prøv én endring om gangen, så er det lettere å se om personen virker mer komfortabel.

• Velg et roligere tidspunkt. Hvis en oppgave ofte går dårlig når personen er trøtt, spør om et annet tidspunkt fungerer bedre.
• Gjør omgivelsene enklere. Slå av bakgrunnsstøy, reduser antall personer i rommet og samle det du trenger før dere starter.
• Forklar ett steg og vent. Nærm deg forfra, si hva du gjør, spør før du hjelper, og gi personen tid til å svare.
• Stans ved tegn på nød. Et nei, at personen trekker seg unna, et anspent ansikt eller en høyere stemme kan være et signal om å stoppe. Ikke la det å fullføre oppgaven veie tyngre enn komforten.
• Del en enkel plan. Hvis flere hjelper til, bli enige om hvilke tegn som betyr «stopp», en rolig setning å bruke, og hvem dere kontakter hvis mønsteret endrer seg.

For oppgavespesifikke ideer, se veiledningene om bading og påkledning. Veiledningen om kommunikasjon dekker måter å snakke og lytte på uten å legge press på personen.

Hva kan jeg gjøre etter at situasjonen har roet seg?

Tilby trygghet, og gå tilbake til en kjent aktivitet med lite krav hvis personen ønsker det. Ikke skjenn, legg skyld på eller straff. Alzheimer’s Society påpeker at personen kan være opprørt selv etter at atferden har gått over, selv om vedkommende ikke husker hva som skjedde.

Hvis du vil forstå et mønster, skriv et kort privat notat om hva som skjedde rett før, hva du observerte, hvor lenge det varte, og hva som så ut til å hjelpe. Hold notatet saklig, og del det med personens omsorgsteam når det passer. Unngå å filme personen eller dele private opplysninger uten tillatelse.

Hvis en oppgave ofte fører til nød, endre tidspunkt eller fremgangsmåte, eller be en annen tillitsperson om hjelp. Du kan godta et nei og prøve igjen senere. Veiledningen om hva du gjør når noen sier nei gir flere måter å stanse på uten press.

Når bør jeg søke medisinsk råd?

Kontakt personens lege ved ny, plutselig, gjentatt eller forverret aggresjon. Alzheimer’s Association anbefaler en medisinsk kontroll ved atferdsendringer, særlig når de kommer plutselig. Smerte, sykdom, søvn, omgivelser og medisiner kan alle trenge en gjennomgang. En lege kan vurdere personens situasjon.

Søk lokal akutthjelp hvis personen plutselig blir forvirret, skadet eller virker akutt syk. Ved akutt fare for deg selv eller andre, ring lokale nødtjenester. Ikke vent med å samle opplysninger eller prøve å finne årsaken først.

Din egen sikkerhet er også viktig. Si fra til en tillitsperson i familien, en lege eller en lokal demenstjeneste hvis episodene fortsetter, eller hvis du føler deg redd. Be om en plan som beskytter både personen og menneskene rundt. Du fortjener hjelp; du må ikke klare dette alene.