Sundowning: Rolige aktiviteter sent på ettermiddagen for personer med demens

Mange pårørende legger merke til det samme mønsteret: morgenene er ganske rolige, men etter hvert som ettermiddagen går, blir personen med demens urolig, engstelig, forvirret eller irritabel. Vedkommende kan gå rundt, be om å «dra hjem» selv når de er hjemme, eller bli lett opprørt. Dette kalles ofte sundowning.

Det finnes ingen enkel løsning, men endringer i dagens rytme, i rommet og i typen aktiviteter du tilbyr, kan gjøre ettermiddagene roligere. Denne siden samler praktiske, ikke-medisinske ideer fra National Institute on Aging og Alzheimer’s Association. Den er ikke medisinsk rådgivning. Hvis symptomene er nye, plutselige eller blir verre, snakk med personens lege.

Hva er sundowning?

Sundowning er uro, agitasjon, irritabilitet eller forvirring som begynner eller blir verre når dagslyset forsvinner, sent på ettermiddagen eller tidlig på kvelden. National Institute on Aging (NIA) påpeker at å være for trøtt kan øke urolighet sent på dagen.

Hva kan gjøre urolighet sent på dagen verre?

Flere ting kan spille inn, ofte sammen. Alzheimer’s Association nevner blant annet:

• utmattelse etter en lang dag;
• nye eller forvirrende omgivelser;
• en «indre klokke» som er ute av takt, slik at personen er søvnig om dagen og våken om natten;
• lite lys og skygger, som kan være forvirrende;
• å fange opp stress eller frustrasjon fra folk rundt seg;
• å trenge mindre søvn, noe som er vanlig hos eldre.

NIA legger til at årsaker til agitasjon mer generelt inkluderer smerte, depresjon eller stress, for lite hvile, forstoppelse, for mye støy eller for mange mennesker, og visse medisiner eller medisinvekselvirkninger.

Hvordan kan jeg planlegge dagen slik at kveldene blir roligere?

Flytt krevende ting tidligere på dagen, og hold ettermiddagen rolig og forutsigbar. Både NIA og Alzheimer’s Association anbefaler en fast rutine. Et eksempel på en dag, som du kan tilpasse til din egen:

Noen konkrete punkter fra kildene:

• Dagslys. NIA foreslår at du ordner tid utendørs eller ved et vindu for sollys hver dag.
• Daglig bevegelse, men ikke for mye. Sikt på å være fysisk aktiv hver dag, uten å planlegge for mange aktiviteter, sier NIA.
• Drikke sent på dagen. Unngå alkohol og drikke med koffein, som kaffe eller cola, sent på dagen (NIA). Alzheimer’s Association nevner også nikotin.
• Lurer. Unngå lange lurer og døsing sent på dagen (NIA). Alzheimer’s Association foreslår å begrense dagtidslurer hvis nattesøvnen er et problem.

For mer om hvordan du bygger en stabil dag, se aktiviteter for daglig rutine.

Hvordan kan jeg gjøre hjemmet roligere ut på ettermiddagen?

Reduser støy, legg til lys og hold kjente ting nær.

• Jevnt, godt lys. Alzheimer’s Association anbefaler å ha hjemmet godt opplyst om kvelden. Lys opp rommet før skyggene kommer.
• Mindre støy. Slå av eller senk TV og radio, og begrens besøk og travle husholdningsoppgaver på dette tidspunktet. Alzheimer’s Association foreslår å redusere stimuli på kvelden, som TV, gjøremål og høy musikk.
• Kjente trøster. NIA foreslår stemningsfull musikk og å ha kjære gjenstander og bilder rundt i hjemmet.
• Sjekk for komfort. Alzheimer’s Association anbefaler å sjekke for smerte, sult, tørst, forstoppelse, full blære, tretthet, infeksjoner og hudirritasjon, og å holde rommet på en behagelig temperatur.
• Din egen stemning. Folk fanger opp stress. NIA foreslår å senke tempoet og prøve å slappe av hvis dine egne bekymringer kan bidra til spenningen.

Hvilke rolige aktiviteter kan vi gjøre ut på ettermiddagen?

Velg aktiviteter som er kjente, rolige og lette å avslutte. Alzheimer’s Association foreslår beroligende aktiviteter som rolig musikk, bilder eller en favorittfilm, og en spasertur sammen for å dempe urolighet. NIA foreslår en matbit eller noe å drikke, et favorittprogram på TV, musikk, en spasertur, lesing, eller en enkel husholdningsoppgave som å brette klær.

Ideer du kan prøve:

1. Brett klær sammen. NIA foreslår denne typen enkle husholdningsoppgaver. Håndklær er lette å håndtere, og oppgaven har en tydelig slutt.
2. Spill favorittmusikk. Kjente sanger fra ungdomsårene, med lav lyd. Å nynne med teller. Flere ideer finner du i musikkaktiviteter.
3. Se på bilder. Et fotoalbum, eller noen familiebilder i Photo Pairs med bildene synlige, kan gi en rolig samtale.
4. Ta en kort spasertur. Rundt hagen, i nabolaget eller i en gang, før det blir mørkt.
5. Del en matbit og noe å drikke. Noe enkelt, varmt og uten koffein, ved bordet sammen.
6. Rolig parspill. Picture Pairs med fire brikker og synlige bilder er lett å starte og lett å stoppe.
7. Fargelegging. Coloring på skjerm eller på en utskrevet side, uten mål om å bli ferdig.
8. Se og snakk. Conversation Cards gir et bilde og et åpent spørsmål. Det er nok å bare se på.
9. Et pusterom. Calm Breathing er en rolig, langsom pause som du starter og stopper selv.
10. Håndarbeid. Sortere knapper eller sokker, glatte ut et mykt teppe, eller holde en kjent gjenstand. Se sanseaktiviteter.

Unngå nye spill, travle utflukter og alt som krever mye hukommelse eller konsentrasjon sent på dagen. Lagre det til morgenen.

Hva bør jeg gjøre når uroen begynner?

Hold deg rolig, si at alt er i orden, og led forsiktig over til noe annet. NIA foreslår å snakke rolig, lytte til personens bekymringer, unngå krangel, forsikre dem om at de er trygge, og bruke forsiktig berøring hvis det hjelper. Prøv deretter en avledning: en matbit, noe å drikke, musikk eller en spasertur.

Alzheimer’s Association foreslår setninger som «Du er trygg her» og «Jeg beklager at du er opprørt», og anbefaler å legge til lys, senke tempoet og begrense stimuli. Ikke trang personen inn i et hjørne, ikke legg press på dem og hold dem ikke fast, og ikke krangle med dem.

Hvis personen blir aggressiv, sier NIA at du bør holde trygg avstand til atferden stopper. I en nødsituasjon, ring det lokale nødnummeret og si at personen har demens. Vår veiledning om sinne og aggresjon dekker umiddelbar sikkerhet og hva du gjør etterpå.

Våre veiledninger om kommunikasjon og hva du gjør når de sier nei har mer om rolige ord.

Hvordan finner jeg utløserne?

Før en kort logg i en uke eller to. Alzheimer’s Association anbefaler å følge med på hva som skjer før episodene med sundowning, for å finne utløsere. Noter tidspunktet da uroen startet, hva som skjedde den siste timen, lurer, måltider og drikke, besøk, støy og lys. Ta loggen med til legen. NIA påpeker at å følge med på endringer i atferd kan hjelpe omsorgspersoner og helsepersonell å se et mønster.

Når bør jeg ringe lege om sundowning?

Kontakt personens lege hvis uroen er ny, plutselig verre, eller kommer sammen med andre endringer. NIA sier at plutselige eller raskt svingende endringer i atferd, særlig etter en infeksjon eller nylige medisinendringer, må tas opp med lege med en gang.

Be legen sjekke for ting som kan gjøre kveldene vanskeligere. Alzheimer’s Association nevner fysiske problemer som urinveisinfeksjoner, inkontinens, rastløse ben og søvnapné, og foreslår å spørre hvilke tider på døgnet hver medisin er best. NIA lister smerte, forstoppelse og bivirkninger eller vekselvirkninger av medisiner blant mulige årsaker til agitasjon.

Alzheimer’s Association sier at ikke-medisinske tilnærminger generelt foretrekkes for søvnproblemer knyttet til Alzheimers, og at medisin mot uro sent på dagen bare bør vurderes hvis disse ikke hjelper, etter å ha veid risiko og nytte. Den avgjørelsen hører hjemme hos legen. Ikke start, stopp eller endre noen medisin, sovemiddel eller kosttilskudd uten medisinsk råd.

Hvordan kommer jeg meg gjennom kveldene selv?

Ettermiddagene kan være den vanskeligste delen av en omsorgsgivers dag. Hvis du kan, be et familiemedlem, en venn eller en betalt hjelper om å ta seg av ettermiddagen noen dager i uken, selv i en time. Vår veiledning om egenomsorg for omsorgsgivere lister opp avlastningstilbud og Alzheimer’s Associations gratis 24/7-hjelpelinje.