Kort fortalt
Lancet-kommisjonen fra 2024 pekte ut 14 risikofaktorer for demens som kan endres: kort utdanning, hørselstap, høyt LDL-kolesterol, depresjon, hodeskade, fysisk inaktivitet, diabetes, røyking, høyt blodtrykk, fedme, mye alkohol, sosial isolasjon, luftforurensning og ubehandlet synstap. Sammen er de knyttet til omtrent 45 % av tilfellene i verden, men ingen kan være sikker på å unngå demens selv om de tar hensyn til disse.
- De 14 faktorene strekker seg over hele livet: én i tidlig liv, ti i midtlivet og tre i senere liv.
- Hørselstap og høyt LDL-kolesterol i midtlivet er hver for seg knyttet til omtrent 7 % av demenstilfellene i verden. Dette er de største andelene for én enkelt faktor.
- Disse prosentene er anslag for befolkningen, og de forutsetter årsak og virkning. Noen sammenhenger er kanskje bare delvis årsaksbetinget.
- Alder og gener, som ingen kan endre, er også viktige risikofaktorer. Å redusere de 14 risikoene garanterer ikke at noen unngår demens.
- De fleste tiltakene, som å sjekke blodtrykk, hørsel og syn, er bra for helsen på andre måter også, og er verdt å drøfte med legen.
På denne siden (7 deler)
En risikofaktor er noe som er knyttet til en høyere sjanse for å utvikle en tilstand. Den er ikke årsak i alle tilfeller, og å ha én betyr ikke at du vil få demens. Denne siden lister opp de 14 risikofaktorene for demens som Lancet-kommisjonen fra 2024 mener kan endres, hva forskningen knytter dem til, og hva du kan drøfte med legen.
For hele bildet, inkludert hva store studier har funnet, start med Kan demens forebygges? Hva forskningen sier. Dette er generell informasjon, ikke medisinsk råd. Se vår medisinske ansvarsfraskrivelse.
Hva er de 14 risikofaktorene for demens?
Lancet-kommisjonen fra 2024, skrevet av 27 demensforskere, anslo at 14 risikofaktorer som kan endres, til sammen står for omtrent 45 % av demenstilfellene i verden. Prosenten for hver faktor nedenfor er kommisjonens anslag for andelen tilfeller i verden som er knyttet til den, avrundet til hele tall. Tallene overlapper, fordi mange har flere risikofaktorer samtidig. Derfor summerer de seg til 45 % og ikke mer.
| Risikofaktor | Livsfase | Andel av tilfellene | Hva forskningen knytter til | Hva du kan gjøre |
|---|---|---|---|---|
| Kort utdanning | Tidlig liv | 5 % | Færre års skolegang er knyttet til høyere risiko. Å være mentalt aktiv i midtlivet ser også ut til å beskytte, selv for folk med lite skolegang. | Fortsett å lære og gjøre ting som engasjerer hjernen, i alle aldre: lesing, hobbyer, kurs, spill sammen med andre. |
| Hørselstap | Midtlivet | 7 % | Ubehandlet hørselstap er knyttet til høyere risiko. Studier som følger folk over tid, knytter bruk av høreapparat til lavere risiko. | Få hørselen testet. Spør om høreapparat kan hjelpe, og bruk det hvis det er foreskrevet. Beskytt ørene mot høy støy. |
| Høyt LDL-kolesterol | Midtlivet (fra omtrent 40 år) | 7 % | Høyt LDL («dårlig») kolesterol i midtlivet er knyttet til høyere risiko. Observasjonsstudier knytter bruk av statiner til lavere risiko, men studier i senere liv har ikke vist dette. | Spør legen om kolesterolet ditt bør sjekkes, og hva som eventuelt bør gjøres med det. |
| Depresjon | Midtlivet | 3 % | Depresjon er knyttet til høyere risiko. I senere liv kan depresjon også være et tidlig tegn på demens. | Fortell legen om lavt humør eller tap av interesse som varer mer enn to uker. Depresjon kan behandles. |
| Traumatisk hjerneskade | Midtlivet | 3 % | Hodeskade i alle aldre og fra alle kilder, også ved kontaktidrett, er knyttet til høyere risiko. | Bruk hjelm ved sykling og kontaktidrett. Spør om forebygging av fall. Hvil og få kontroll etter en hodeskade. |
| Fysisk inaktivitet | Midtlivet | 2 % | Folk som trener og driver idrett, får sjeldnere demens. Studiebevisene fra forsøk er fortsatt begrenset. | Spør hva slags aktivitet som er trygg for deg, og finn noe du liker. Se vår veiledning om trening. |
| Diabetes | Midtlivet | 2 % | Diabetes, særlig når den starter i midtlivet eller varer lenge, er knyttet til høyere risiko. | Få blodsukkeret sjekket. Hvis du har diabetes, samarbeid med behandlerne dine om å håndtere det trygt. |
| Røyking | Midtlivet | 2 % | Røyking er knyttet til høyere risiko. Studier viser at tidligere røykere ikke har samme økte risiko som de som fortsetter å røyke. | Spør om hjelp til å slutte. Det er verdt å slutte i alle aldre. |
| Høyt blodtrykk | Midtlivet | 2 % | Høyt blodtrykk i midtlivet er knyttet til høyere risiko. Forsøk med blodtrykksmedisin tyder på en beskjeden lavere risiko for demens eller kognitiv svekkelse. | Kjenn tallene dine. Kommisjonen anbefaler et øvre tall på 130 eller lavere fra omtrent 40 år. Spør hva som er et passende mål for deg. |
| Fedme | Midtlivet | 1 % | Fedme i midtlivet er knyttet til høyere risiko, og den øker også risikoen for diabetes. | Spør legen om en sunn vekt for deg. Eldre voksne bør ikke slanke seg uten medisinsk råd. |
| Mye alkohol | Midtlivet | 1 % | Mye drikking er knyttet til høyere risiko. Å redusere fra mye drikking er knyttet til lavere risiko. | Spør hva som er en trygg grense for deg, særlig sammen med medisinene dine. |
| Sosial isolasjon | Senere liv | 5 % | Sjelden sosial kontakt er knyttet til høyere risiko. | Hold kontakten med folk på måter du liker. Se vår veiledning om sosial kontakt. |
| Luftforurensning | Senere liv | 3 % | Å bo med mer luftforurensning er knyttet til høyere risiko. Studier knytter renere luft til lavere risiko. | Dette er først og fremst et spørsmål for samfunnet. Følg med på lokale varsler om luftkvalitet, og begrens tiden ute på svært forurensede dager. |
| Ubehandlet synstap | Senere liv | 2 % | Synsproblemer som ikke er korrigert, er knyttet til høyere risiko. En stor studie fra USA knyttet katarankirurgi til lavere risiko. | Ta øyekontroll regelmessig. Spør om problemer som grå stær kan behandles. |
Hvordan bør jeg lese prosentene?
Med forsiktighet. Kommisjonens egen rapport peker på flere ting å huske på:
- De beskriver befolkninger, ikke enkeltpersoner. University College Londons oppsummering av rapporten sier at det å redusere risikoen virker for en befolkning, men ikke garanterer at en bestemt person unngår demens.
- De forutsetter årsak og virkning. Forfatterne tok bare med faktorer med overbevisende studiebevis, men de sier at noen sammenhenger kanskje bare delvis er årsaksbetinget.
- Det er tall for hele verden. De fleste data kommer fra land med høy inntekt, og den reelle andelen for ett enkelt land eller samfunn vil være annerledes.
- Små prosenter kan likevel bety mye. En faktor knyttet til 2 % av tilfellene i verden rammer fortsatt svært mange mennesker.
Hvilke risikofaktorer ble lagt til i 2024?
Rapporten fra 2024 la til to faktorer til de 12 som ble nevnt i 2020:
- Høyt LDL-kolesterol i midtlivet, knyttet til omtrent 7 % av tilfellene.
- Ubehandlet synstap i senere liv, knyttet til omtrent 2 % av tilfellene.
Hvilke risikofaktorer kan ikke endres?
Det amerikanske instituttet for aldring (National Institute on Aging) sier at alder er den største kjente risikofaktoren for Alzheimers, og at ingen kan endre den. Gener spiller også en rolle. Ett godt kjent gen som påvirker risikoen for Alzheimers, kalles APOE. NIA tilføyer at forskerne ennå ikke forstår fullt ut hva som forårsaker Alzheimers hos de fleste. Lancet-kommisjonen påpeker at de risikoene som kan endres, kan reduseres uansett hva en persons genetiske risiko er.
Fordi alder og gener spiller så stor rolle, får mange som ikke har noen av de 14 risikofaktorene, likevel demens. Det er ingens feil.
Hva sier forsøksbevisene om å endre disse risikoene?
At en risikofaktor er knyttet til demens, er ikke det samme som å bevise at en endring av den reduserer risikoen for demens. Noen eksempler på hvor forsøksbevisene står:
- Blodtrykk. I SPRINT MIND-studien reduserte et lavere blodtrykksmål betydelig lett kognitiv svekkelse. Det reduserte ikke sannsynlig demens betydelig, men studien kan ha vært for liten til å vise det (SPRINT MIND i JAMA).
- Høreapparat. Lancet-kommisjonen beskriver et treårig forsøk med høreapparat som ikke fant noen samlet effekt på tenkningen, men en fordel i en undergruppe av folk med høyere risiko. Studier som følger folk over tid, knytter bruk av høreapparat til lavere risiko. Vår veiledning om hørsel har mer.
- Fysisk aktivitet. Det amerikanske instituttet for aldring sier at det ikke finnes nok kliniske forsøk til å konkludere med at trening kan forebygge eller bremse lett kognitiv svekkelse eller Alzheimers, selv om noen studier tyder på at det kan hjelpe mot aldersrelatert nedgang (NIA om å forebygge Alzheimers).
Langvarige forsøk som venter på at demens skal utvikle seg, er trege og kostbare. For mange faktorer vil de beste bevisene derfor fortsatt komme fra studier som følger folk over flere år. Disse bevisene er nyttige, men svakere enn et forsøk.
Hva med søvn og kosthold?
Kommisjonen vurderte søvn og kosthold, men tok dem ikke med på listen, fordi bevisene ikke var sterke eller konsistente nok. Våre veiledninger om søvn og kosthold forklarer hva som er kjent.
Snakk med legen
Årlig helsekontroll er et godt tidspunkt å ta opp disse temaene. Du kan ta med denne listen og spørre:
- Hva er blodtrykket, blodsukkeret og kolesterolet mitt, og trenger noe av det oppmerksomhet?
- Bør jeg få sjekket hørselen og øynene?
- Er aktiviteten jeg driver med, trygg og nok for meg?
- Kan noen av medisinene mine påvirke hukommelsen eller tenkningen?
Før du endrer medisiner, kosthold, faste, trening eller kosttilskudd, bør du snakke med legen først. Hvis du eller en du passer på, får plutselig forvirring, svakhet på den ene siden eller vansker med å snakke, ring lokalt nødnummer.
Vanlige spørsmål
Hva er de 14 risikofaktorene for demens som kan endres?
Lancet-kommisjonen fra 2024 pekte ut kort utdanning, hørselstap, høyt LDL-kolesterol, depresjon, traumatisk hjerneskade, fysisk inaktivitet, diabetes, røyking, høyt blodtrykk, fedme, mye alkohol, sosial isolasjon, luftforurensning og ubehandlet synstap. Sammen er de knyttet til nesten halvparten av demenstilfellene i verden.
Hvilken risikofaktor for demens betyr mest?
For verdens befolkning anslo kommisjonen at hørselstap og høyt LDL-kolesterol i midtlivet hver for seg er knyttet til omtrent 7 % av tilfellene. Deretter kommer kort utdanning og sosial isolasjon, med omtrent 5 % hver. Hvilke faktorer som betyr mest for én person, avhenger av helsen hans eller hennes, så legen er den beste veilederen.
Ble to nye risikofaktorer lagt til i 2024?
Ja. Rapporten fra 2024 la til høyt LDL-kolesterol («det dårlige kolesterolet») i midtlivet og ubehandlet synstap i senere liv, til de 12 faktorene som ble nevnt i 2020. Kommisjonen knyttet dem til henholdsvis omtrent 7 % og 2 % av tilfellene.
Er alder en risikofaktor som kan endres?
Nei. Alder er den største kjente risikofaktoren for Alzheimers sykdom, og den kan ikke endres. Gener spiller også en rolle. De 14 faktorene på denne siden er de forskningen tyder på kan endres.
Kilder
Vi lenker til organisasjonene og studiene denne siden bygger på. Hver kilde ble kontrollert da siden ble oppdatert.
- Dementia prevention, intervention, and care: 2024 report of the Lancet standing Commission · The Lancet
- Nearly half of dementia cases could be prevented or delayed by tackling 14 risk factors · University College London
- Preventing Alzheimer's Disease: What Do We Know? · National Institute on Aging
- What Causes Alzheimer's Disease? · National Institute on Aging
- Effect of Intensive vs Standard Blood Pressure Control on Probable Dementia: A Randomized Clinical Trial (SPRINT MIND) · JAMA (via PubMed)