MIND- og middelhavskost og demens: Hva forskningen sier

Du har kanskje lest at en «hjernesunn» kost kan holde Alzheimers unna. Bildet er mer beskjedent. Noen spisemønstre er knyttet til lavere risiko i studier som følger folk over tid, men den beste studien så langt fant ingen tydelig nytte. Denne siden forklarer begge deler, og går deretter over til det som oftest er viktigst for en person som allerede lever med demens: å spise og drikke nok, og å kunne nyte maten.

Dette er generell informasjon, ikke medisinsk råd. Snakk med lege eller klinisk ernæringsfysiolog før du endrer din egen kost eller en annen persons. Se vår medisinske ansvarsfraskrivelse.

Hva er middelhavskost og MIND-kost?

National Institute on Aging (NIA) beskriver dem slik (NIA om kost og Alzheimers):

• Middelhavskost: mye frukt, grønnsaker, fullkorn, bønner, fisk og sjømat, og olivenolje, med små mengder rødt kjøtt, egg og søtsaker.
• MIND-kost (Mediterranean–DASH Intervention for Neurodegenerative Delay): en blanding av middelhavskost og DASH-kosten for blodtrykk. Den vektlegger grønnsaker, særlig grønne bladgrønnsaker, bær, fullkorn, bønner, nøtter, fisk minst én gang i uken og olivenolje. Den begrenser rødt kjøtt, søtsaker, ost, smør eller margarin, og stekt mat eller hurtigmat.

Senker disse kostholdene risikoen for demens?

Beviset er blandet. NIA sier at noen, men ikke alle, observasjonsstudier har knyttet middelhavs- og MIND-kost til lavere risiko for demens sammenlignet med et vestlig kosthold med mer rødt kjøtt, mettet fett og sukker.

Lancet-kommisjonen fra 2024 gjennomgikk forskningen grundigere (Lancet-kommisjonen):

• En gjennomgang av kohortstudier knyttet høy kostkvalitet til omtrent 20 % lavere risiko for demens.
• En større analyse av tre kohorter knyttet tettere etterlevelse av MIND-kost til lavere risiko.
• Men en svensk studie som fulgte 28 025 personer i midtlivet i omtrent 20 år, fant ingen lavere risiko med verken anbefalte kosthold eller en middelhavsinspirert kost.

Observasjonsstudier kan ikke bevise årsak og virkning. Folk som spiser slik, skiller seg ofte også på andre måter, som inntekt, utdanning, trening og tilgang til helsetjenester. Kommisjonen konkluderte med at det ikke finnes nok bevis for å si at sunt kosthold direkte forebygger demens, selv om rikelig med frukt og grønnsaker og færre ultraprosesserte matvarer er bra for mange helseforhold og påvirker risikofaktorer som fedme, diabetes og høyt blodtrykk. Kommisjonen tok ikke kosthold med på sin liste over 14 risikofaktorer.

Hva fant MIND-studien fra 2023?

Den sterkeste testen så langt var en randomisert studie publisert i New England Journal of Medicine i 2023 (MIND-kost-studien):

• Hvem: 604 voksne på 65 år og eldre i områdene rundt Chicago og Boston, uten tenkeproblemer, som hadde en nær slektning med demens, var overvektige og hadde et mindre sunt kosthold fra start.
• Hva: i tre år fulgte halvparten MIND-kost, og halvparten fulgte sitt vanlige kosthold. Begge gruppene ble bedt om å spise omtrent 250 kalorier mindre hver dag, og fikk jevnlig veiledning fra klinisk ernæringsfysiologer.
• Resultat: tenkeprøvene ble litt bedre i begge gruppene. Forskjellen mellom gruppene var liten og ikke statistisk signifikant. Hjerneskanninger viste også lignende endringer i begge gruppene.
• Vekt: begge gruppene gikk ned omtrent 5 kilo (rundt 11 pund).

Hvorfor fant kanskje studien ingen forskjell?

Forskerne foreslo flere grunner. Kontrollgruppen forbedret sannsynligvis også kostholdet sitt, siden den gikk ned omtrent like mye i vekt. Gjentatte tester kan i seg selv gi bedre resultater, ettersom folk blir vant til testene. Tre år kan være for kort tid. De fleste deltakerne var godt utdannet og av europeisk avstamning, så resultatene gjelder kanskje ikke alle.

Den ærlige oppsummeringen er altså: MIND-kost slo ikke en fornuftig kaloribegrenset kost over tre år. Det betyr ikke at sunn mat er meningsløst. Det betyr at ingen bør forvente at en bestemt diett forebygger demens.

Hva med spesifikke matvarer og kosttilskudd?

NIA sier at det ikke finnes bevis for at å spise eller unngå en bestemt matvare kan forebygge Alzheimers eller aldersrelatert kognitiv svikt. Blåbær, bladgrønnsaker og gurkemeie er alle studert, uten at det er bevist noe. NIA sier også at ingen vitamin eller kosttilskudd er bevist å forebygge Alzheimers, og at ingen anbefales til det formålet. NIA advarer om at ubevist produkter som selges for å forebygge Alzheimers, kan være utrygge, bortkastede penger, eller begge deler, og kan forstyrre foreskrevne medisiner, så sjekk med lege før du prøver noe (NIA om å forebygge Alzheimers).

Hvordan kan måltidene være sunne og hyggelige?

For de fleste eldre er målet mat som er næringsrik, kjent og god, ikke en streng plan:

• Bygg måltider rundt matvarer du liker fra middelhavsmønsteret: grønnsaker, frukt, bønner, fullkorn, fisk og olivenolje.
• Behold favorittgodbitene. Nytelse og appetitt betyr noe, særlig senere i livet.
• Spis sammen med andre når du kan. Felles måltider er god selskap.
• Lag mat sammen. Å vaske grønnsaker eller røre i en kjele er en god felles aktivitet; se husarbeid. En favorittoppskrift fra familien kan også vekke minner.

Eldre voksne bør ikke kutte kalorier eller gå ned i vekt uten å snakke med lege, og faste medfører ekstra risiko. Se vår veiledning om faste.

Hvordan kan du hjelpe en person med demens å spise godt?

For personer som lever med demens er det vanligvis viktigst å spise og drikke nok. Alzheimer’s Association påpeker at folk kan glemme å spise, tro at de allerede har spist, eller bli overveldet av valgmuligheter, og at dårlig ernæring kan øke atferdssymptomer og føre til vekttap (Alzheimer’s Association om mat og spising). Disse ideene kommer fra Alzheimer’s Association, NIA og Alzheimer’s Society:

1. Tilby fingermat. Små biter som er enkle å ta opp, som brødbiter, kyllingbiter, fiskepinner, appelsinbåter eller dampet brokkoli, lar personen spise selv uten bestikk.
2. Bruk kontrast på bordet. Endringer i synet kan gjøre det vanskelig å skille maten fra tallerkenen. Hvite tallerkener eller skåler på en kontrasterende duk kan hjelpe. Unngå mønstrede servise og duker.
3. Server én eller to matretter om gangen. En full tallerken kan være overveldende.
4. Hold måltidene rolige. Slå av TV-en, hold bordet enkelt, og gi god tid. NIA foreslår å ikke haste eller presse.
5. Tilby små måltider og snacks ofte. NIA foreslår mindre, hyppigere måltider og kaloririke mellommåltider hvis personen ikke spiser nok (NIA-tips for å spise godt).
6. Hjelp med drikke. Tilby små kopper med vann eller andre drikker gjennom dagen, pluss mat med mye vann, som frukt, suppe, milkshake og smoothies. Hvis personen ikke vil ha vann, foreslår NIA å prøve juice, smaksatt vann, buljong, melk, eller koffeinfri kaffe eller te.
7. Sjekk temperaturen. En person merker kanskje ikke at mat eller drikke er for varm.
8. Tilpass redskaper og kopper. Skåler i stedet for tallerkener, skjeer med store håndtak og kopper med lokk kan gjøre spising lettere. Ikke bekymre deg for pent spising.
9. Gjør maten lettere å tygge og svelge. Skjær maten i små biter, eller tilby myke retter. Hvis personen hoster eller kveler under måltidet, si fra til legen.
10. Unngå å tvangsmate. NIA påpeker at appetitten naturlig avtar i de sene stadiene av Alzheimers.

Tegn du bør si fra om til legen

Vekttap, at personen nekter mat, tretthet eller svakhet kan være tegn på at noen ikke spiser nok. Alzheimer’s Society påpeker at ømme tenner eller tannprotese, depresjon, forstoppelse og endringer i medisiner alle kan redusere appetitten (Alzheimer’s Society om appetitt). Tegn på uttørring som NIA lister opp, inkluderer tørr munn, svimmelhet, rask puls og hallusinasjoner (NIA om vanlige medisinske problemer).

Snakk med lege

Før du gjør store endringer i ditt eget kosthold, eller en annen persons, snakk med lege eller klinisk ernæringsfysiolog, særlig hvis du har diabetes, nyresykdom, svelgeproblemer eller nylig gått ned i vekt. For en person som lever med demens, spør hvor mye de bør ha som mål å spise og drikke hver dag, og om en ernæringsfysiolog eller kosttilskudd kan hjelpe.

Få akutt hjelp hvis noen kveler, eller har plutselig forvirring, kraftig svimmelhet eller besvimer.