Når en person med demens blir sint eller aggressiv

Sinne kan utvikle seg til rop, dytting eller slag, og det kan være skremmende for alle i nærheten. Atferden er kanskje ikke tilsiktet. Den beviser ikke at personen har til hensikt å skade noen. Start med å gjøre situasjonen tryggere, og se deretter etter hva personen kan trenge.

Hva bør jeg gjøre når sinne blir til aggresjon?

Stans oppgaven, gå litt tilbake og bruk en rolig, kort setning. Alzheimer’s Association anbefaler pårørende å fokusere på følelser, snakke sakte og redusere forstyrrelser. Hvis du er i akutt fare eller noen er skadet, flytt dere til et trygt sted og kontakt lokale nødtjenester.

• Stans det som skjer hvis du kan. Hvis bading, påkledning, et besøk eller en annen oppgave ser ut til å gjøre personen opprørt, pause. Den kan vente, med mindre det er et akutt sikkerhets- eller helsebehov.
• Gi rom. Gå litt tilbake, og sørg for at dere begge har en klar vei ut. Ikke kles inn i et hjørne, blokker, press deg inn eller berør personen uventet.
• Hold stemmen lav og ordene korte. Du kan si: «Jeg ser at du er opprørt. Jeg skal gi deg litt plass.» Ikke argumenter, true eller kreve en forklaring.
• Flytt andre bort. Et barn, en besøkende eller en hjelper kan gå til et annet rom mens personen roer seg. En person som snakker rolig, kan være lettere enn flere som prøver å hjelpe samtidig.
• Gå hvis det oppstår fysisk vold. Kom deg til et tryggere sted, og be noen andre om hjelp. Ikke prøv å holde personen fast.

Alzheimer’s Society anbefaler å gå litt tilbake, unngå fastholding eller brå berøring, og gå for å hente hjelp hvis det oppstår fysisk vold. Alzheimer’s Association anbefaler også å spørre om lov, redusere stimuli og ikke kle personen inn i et hjørne eller holde den fast. Bruk nødnummeret for ditt sted når det er akutt fare. Vent ikke til en episode går over hvis noen kan bli skadet.

Hva kan bidra til atferden?

Det kan være mer enn én faktor, og en pårørende kan ikke stille diagnose på årsaken. Alzheimer’s Association nevner fysisk ubehag, stress fra omgivelsene og kommunikasjonsproblemer blant mulige bidragsytere.

Tenk over hva som skjedde kort før endringen:

• Var personen sliten, sulten, tørst, for varm eller kald, eller ukomfortabel?
• Var en oppgave vanskelig, hastet eller ukjent? Fortsatte noen selv om personen viste tegn på nød?
• Var det høye lyder, flere som snakket samtidig, rot eller et ukjent sted?
• Hadde personen problemer med å se eller høre det som skjedde?
• Var det nylig endringer i en medisin, rutine, omsorgsperson eller helsetilstand?

Alzheimer’s Society foreslår å se etter mønstre og tenke over hvordan situasjonen kan ha føltes for personen. Disse spørsmålene er hjelp til å observere, ikke bevis for at én faktor forårsaket atferden. Ikke prøv å undersøke, holde fast eller gi medisin til personen selv.

Hvordan kan jeg redusere sjansen for en ny episode?

Bruk det du har observert til å justere neste samvær. Dette kan hjelpe, men det kan ikke garantere at atferden ikke kommer tilbake. Prøv én endring om gangen, så er det lettere å se om personen virker mer komfortabel.

• Velg et roligere tidspunkt. Hvis en oppgave ofte går dårlig når personen er trett, spør om et annet tidspunkt fungerer bedre.
• Gjør omgivelsene enklere. Skru av bakgrunnsstøy, reduser antall mennesker i rommet og samle det du trenger før dere begynner.
• Forklar ett steg og vent. Nærm deg forfra, si hva du gjør, spør før du hjelper, og gi personen tid til å svare.
• Stopp ved tegn på nød. Et avslag, at personen trekker seg unna, et anspent ansikt eller en høyere stemme kan være et signal om å pause. Ikke la det å fullføre oppgaven veie tyngre enn komforten.
• Del en enkel plan. Hvis flere gir omsorg, bli enige om hva som betyr «pause», en rolig frase å bruke, og hvem dere skal kontakte hvis mønsteret endrer seg.

For oppgavespesifikke ideer, se guidene om bading og påkledning. Guiden om kommunikasjon dekker måter å snakke og lytte på uten å legge til press.

Hva kan jeg gjøre etter at situasjonen har roet seg?

Tilby trygghet og gå tilbake til en kjent, lavterskel aktivitet hvis personen ønsker det. Ikke skjenn, legg skyld på eller straff. Alzheimer’s Society påpeker at personen kan være fortsatt opprørt etter at atferden har gått over, selv om vedkommende ikke husker hva som skjedde.

Hvis du vil forstå et mønster, lag et kort, privat notat om hva som skjedde rett før, hva du observerte, hvor lenge det varte og hva som så ut til å hjelpe. Hold notatet saklig, og del det med omsorgsteamet når det passer. Unngå å filme personen eller dele private opplysninger uten samtykke.

Hvis en oppgave ofte fører til nød, endre tidspunkt eller tilnærming, eller be en annen pålitelig person om å hjelpe. Du kan godta et avslag og prøve senere. Guiden om hva du kan gjøre når noen sier nei gir flere måter å stoppe opp uten press på.

Når bør jeg søke medisinsk hjelp?

Kontakt personens lege om ny, plutselig, gjentatt eller forverret aggresjon. Alzheimer’s Association anbefaler en medisinsk kontroll ved endringer i atferd, særlig når de kommer plutselig. Smerte, sykdom, søvn, omgivelser og medisiner kan alle trenge å bli vurdert. En lege kan gjøre en vurdering av personens situasjon.

Søk lokal akutt medisinsk hjelp hvis personen plutselig blir forvirret, er skadet eller virker akutt syk. Hvis du eller noen andre er i akutt fare, kontakt lokale nødtjenester. Ikke vent med å samle notater eller å finne ut årsaken først.

Din egen sikkerhet betyr også noe. Fortell en pålitelig familiemedlem, en helsearbeider eller en lokal demenstjeneste hvis episodene fortsetter, eller hvis du er redd. Be om en plan som beskytter både personen og menneskene rundt. Du fortjener hjelp; det er ikke et krav at du skal klare dette alene.