Velge omsorgsbolig for en person med demens

Å vurdere omsorgsbolig kan vekke lettelse, sorg, usikkerhet eller flere følelser samtidig. Beslutningen handler om å finne støtte som passer personens behov og ønsker. Det er ikke en prøve på hvor mye en familie bryr seg, og det er ikke et fast steg som alle kommer til på samme tidspunkt.

Alzheimer’s Associations veiledning om langtidsomsorg, sjekkliste for omsorgsbolig og Dementia Australias veiledning om omsorgsbolig foreslår å se på personens behov, personalet, aktiviteter, omgivelser og kostnader. Denne siden anbefaler ikke en bestemt bolig og erstatter ikke lokal faglig eller økonomisk rådgivning.

Hvordan kan jeg vite om det er verdt å vurdere omsorgsbolig?

Se på hvilken støtte personen trenger nå, og om denne støtten kan gis hjemme. Tenk på personens trygghet, behov for hjelp i hverdagen, sosiale liv og ønsker. Vurder også om omsorgsoppgavene påvirker helsen til personen eller til dem som gir støtte.

Det finnes ikke ett bestemt stadium eller en sjekkliste som avgjør når noen bør flytte. En person kan foretrekke et bomiljø med fellesskap, eller kan ønske å bli boende hjemme med mer hjelp. Snakk med personen og, hvis det er nyttig, med lege, sosionom eller koordinator. Spør hvilke typer støtte som kan passe før dere bestemmer dere for å flytte.

Involver personen i beslutninger så mye som vedkommende ønsker. Spør hva som er viktig for personen: beliggenhet, måltider, språk, kultur, religiøs praksis, kjente aktiviteter eller besøk fra familie og venner. Ønskene til personen kan hjelpe med å begrense valgene, selv når noen omsorgsbehov endrer seg.

Hva bør jeg finne ut før jeg besøker boliger?

Start med å lage en kort liste over den støtten personen trenger. Dette kan være hjelp med daglige gjøremål, pleie, sosialt fellesskap, et kjent språk eller et sted å være ute. Spør en fagperson i helse- eller omsorgstjenesten hvilke tjenester som kan bli aktuelle hvis du er usikker.

Ring til boliger før du besøker dem. Spør om de kan dekke personens behov, om det kan være ledig plass, hva de neste stegene er og hvilken informasjon de trenger fra deg. Be om skriftlig informasjon om tjenester og gebyrer. Rett til tjenester, finansiering og regler for godkjenning varierer etter sted, så sjekk lokale kilder i stedet for å stole på en generell artikkel.

Spør om personalet har opplæring i demensomsorg, hvordan omsorgsplaner lages og hvordan pårørende kan dele opplysninger. Finn ut hvordan daglige rutiner fungerer, hvilke aktiviteter som tilbys og hvordan beboerne får støtte til å ta egne valg. En demensavdeling er ett alternativ, men ikke alle trenger det. Sammenlign den faktiske støtten hvert sted tilbyr.

Hva bør jeg legge merke til under et besøk?

Besøk mer enn én bolig hvis det er mulig. Avtal en omvisning først, og spør deretter om du kan komme tilbake på et annet tidspunkt eller under et måltid. Et nytt besøk kan vise mer av den vanlige hverdagen og gi deg mulighet til å møte annet personale.

Legg merke til hvordan personalet snakker med beboerne. Tiltaler de mennesker med respekt, gir de tid til å svare og involverer de dem i vanlige valg? Virker beboerne trygge, og har de noe å gjøre som passer interessene og evnene deres? Spør om du kan få se aktivitetsplaner, spiseområder, uteområder og private områder.

Se etter detaljene som betyr noe for denne personen: skilt som er lette å forstå, tydelige veier til toalettet, kjente eiendeler, rolige steder, språk- og kulturtilpasning og muligheter til å møte kjære. En pen resepsjon alene viser ikke hvordan den daglige omsorgen fungerer.

Ta med en person du stoler på hvis det kan hjelpe deg å huske spørsmål og sammenligne inntrykk etterpå. Du kan bruke sjekklisten fra Alzheimer’s Association til å notere det du ser. Bruk notatene som hjelp til samtale, ikke som en poengsum som velger boligen for deg.

Hvilke spørsmål hjelper deg med å sammenligne omsorgen?

Spør hvordan bemanningen er på ulike tider av døgnet, hvordan personalet blir kjent med personens rutiner og hva som skjer når behovene endrer seg. Spør hvem som vurderer omsorgsplanene og hvordan pårørende kan ta opp noe de er bekymret for. Hvis personen trenger hjelp med måltider, personlig stell eller kommunikasjon, spør hvordan denne støtten ser ut i praksis.

Spør om besøk fra pårørende, turer ut, legetimer, aktiviteter og om personen kan ta med seg kjente gjenstander. Hvis en bolig har et eget demenstilbud, spør hvilken opplæring, hvilke aktiviteter og hvilken daglig støtte det omfatter. Be om eksempler på hvordan beboerne involveres i valg, i stedet for å bare stole på navnet på tilbudet.

Be om en spesifisert oversikt over gebyrer, hva som er inkludert og hvordan kostnadene kan endre seg. Les avtaler nøye, og få kvalifisert lokal rådgivning hvis økonomiske eller juridiske vilkår er uklare. Ikke anta at en tjeneste er dekket eller tilgjengelig basert på informasjon fra en annen delstat eller et annet land.

Hvis personens identitet, relasjoner eller privatliv trenger ekstra hensyn, kan du lese veiledningen vår om å støtte en LHBTQ+-person med demens. Den inneholder spørsmål om foretrukket navn, besøkende, personlig stell og retningslinjer hos tilbydere.

Hvordan kan jeg hjelpe med flyttingen?

Involver personen i valg så mye som vedkommende ønsker. Et besøk i boligen, et måltid der eller et kort avlastningsopphold kan for noen gjøre det lettere å bli kjent med stedet, hvis det er tilgjengelig og personen ønsker det. Personen kan kanskje ønske å velge en gjenstand til rommet, klær eller en rutine å ta med.

Del nyttig informasjon med personalet, med samtykke fra personen. Dette kan være foretrukket navn, hvordan personen liker å kommunisere, daglige rutiner, mat personen liker, aktiviteter personen setter pris på og hva som kan bidra til at personen føler seg trygg. Hold informasjonen kort og fokusert på omsorg. Personen bør fortsatt være en del av samtaler som handler om vedkommende.

Ta med kjente eiendeler hvis boligen tillater det. Spør personalet hvordan rommet kan kjennes gjenkjennelig uten at det blir vanskelig å bevege seg rundt. Et fotografi, et yndlingsteppe eller en kjent klokke kan bety mer enn å prøve å gjenskape hele hjemmet.

Hvordan kan jeg fortsatt være involvert etter flyttingen?

Samarbeid med personalet for å finne ut hvordan oppdateringer deles og hvem du kan kontakte. Spør personen hvordan vedkommende synes det er med besøk og aktiviteter. Noen kan ønske hyppige, korte besøk, mens andre kan foretrekke tid til å bli vant til stedet. Legg merke til hva som virker trygt for personen, og tilpass dere sammen.

Omsorgsbehov og ønsker kan endre seg. Gå gjennom omsorgsplanen sammen med personen og personalet, still spørsmål når noe er uklart, og del ny informasjon som kan være til hjelp. Hvis personen plutselig blir forvirret eller mye dårligere, si fra til omsorgsteamet med en gang. Plutselig forvirring trenger rask medisinsk vurdering, ifølge NHS.

Å velge en bolig er en viktig beslutning, og det første valget er kanskje ikke det som passer best over tid. Skaff informasjon, involver personen, spør om den daglige omsorgen og hold kommunikasjonen åpen etter flyttingen.