Tidlige tegn på demens og når du bør oppsøke lege

Å legge merke til endringer i din egen hukommelse, eller i noen du er glad i, kan være skremmende. Denne siden kan hjelpe deg å avgjøre når du bør bestille time hos legen, og hvordan du forbereder deg til den. Den kan ikke si om noen har demens. Bare en kvalifisert helsepersonell kan stille diagnosen demens, og mange tilstander som gir hukommelsesproblemer, er ikke demens i det hele tatt. Vennligst ikke stol på nettquiz eller egentester.

Hva er de tidlige tegnene på demens?

Alzheimer’s Association beskriver 10 tidlige tegn. Hvert av dem settes opp mot en typisk aldersrelatert endring til sammenligning. Med våre egne ord:

Ett tegn alene betyr ikke demens. Poenget er en endring fra det som er normalt for den personen, særlig en endring som gjør hverdagen vanskeligere.

Hvordan skiller normal aldring seg fra demens?

Det amerikanske instituttet for aldring (NIA) sier at mange eldre merker at de husker ting langsommere, eller at de av og til legger fra seg ting eller glemmer en regning. Dette er vanligvis tegn på mild glemsomhet. Demens er ikke en normal del av aldringen. Alvorlige hukommelsesproblemer gjør hverdagsaktiviteter vanskelige, for eksempel å kjøre bil, bruke telefonen eller finne veien hjem.

NIA foreslår å snakke med lege hvis noen:

• Stiller de samme spørsmålene om og om igjen
• Går seg bort på steder de kjente godt
• Har vanskelig for å følge oppskrifter eller veibeskrivelser
• Blir mer forvirret om tid, mennesker og steder
• Slutter å ta vare på seg selv, for eksempel spiser dårlig, ikke dusjer eller oppfører seg utrygt

Noen har mild kognitiv svekkelse (MCI). Det betyr mer hukommelses- eller tenkningsproblemer enn andre på samme alder, men fortsatt en fungerende hverdag. NIA sier at MCI kan være et tidlig tegn på Alzheimers, men ikke alle med MCI utvikler sykdommen.

Hva annet kan gi hukommelsesproblemer?

Mange ting, også andre enn demens, kan påvirke hukommelsen, og noen blir bedre med behandling. NIA lister opp:

• Problemer med skjoldbruskkjertel, nyre eller lever
• Bivirkninger av medisiner
• Depresjon og angst
• Lavt vitamin B12 eller for lite sunn mat
• Søvnproblemer
• Misbruk av alkohol eller narkotika
• Infeksjoner, blodpropp eller svulster i hjernen
• Hodeskade, for eksempel en hjernerystelse
• Store belastninger eller sorg, for eksempel pensjonering eller tap av en ektefelle

Problemer med hørsel og syn kan også forveksles med forvirring; se vår veiledning om hørsel. Derfor er en medisinsk sjekk viktig. Ifølge Alzheimer’s Association bestiller leger ofte blodprøver for å sjekke skjoldbruskkjertelen, vitaminmangel og infeksjon. God søvn og behandling av depresjon er også verdt å ta opp.

Plutselig forvirring er en nødsituasjon

Forvirring som kommer raskt, over timer eller dager, trenger akutt medisinsk hjelp. Det kan være delirium. VA beskriver delirium som en medisinsk nødsituasjon og råder deg til å ringe personens helsepersonell umiddelbart eller ringe lokalt nødnummer. Tegnene inkluderer:

• Svingninger i evnen til å tenke klart
• Vansker med å holde oppmerksomheten
• Usammenhengende tenkning
• Uvanlig søvnig, eller uvanlig rastløs og agitert

Dette kan skje med alle, også med personer som allerede lever med demens. Ifølge NHS er vanlige årsaker infeksjoner (urinveisinfeksjoner er vanlige hos eldre og hos personer med demens), hjerneslag, lavt blodsukker hos personer med diabetes, hodeskade og enkelte medisiner. Mens du venter på hjelp, bli hos personen og berolig vedkommende med korte, enkle ord. Still ikke mange spørsmål, og notér eventuelle medisiner de tar.

Hvordan forbereder jeg legetimen?

En god legetime starter med gode notater. Alzheimer’s Association foreslår at du tar med:

1. En liste over endringer i hukommelse, humør og atferd, med konkrete eksempler og omtrent når de startet
2. Tidligere og nåværende helseproblemer, inkludert familiehistorie med hukommelsesproblemer
3. Alle resepter og reseptfrie medisiner
4. Eventuelle vitaminer eller kosttilskudd
5. Dine spørsmål, for eksempel hvilke prøver som tas, hvor lang tid de tar, og når svarene kommer

Det hjelper også å ta med et familiemedlem eller en venn som kjenner personen godt. NIA forklarer at leger kan spørre både personen og et familiemedlem om helse, medisiner, daglige aktiviteter og endringer i atferd. Legene kan også:

• Gjøre tester av hukommelse, problemløsning, oppmerksomhet, telling og språk
• Bestille blod-, urin- og andre prøver for å lete etter andre årsaker
• Sjekke for depresjon eller andre psykiske helseplager
• Bestille hjerneskanninger som CT eller MR
• Henvise til en spesialist, for eksempel en geriater, nevrolog, geriatrisk psykiater eller nevropsykolog

NIA påpeker at en kognitiv vurdering er en obligatorisk del av Medicares årlige helsebesøk, noe som kan være et naturlig tidspunkt å ta opp bekymringer. Selv de korte testene leger bruker, er ikke nok alene til å stille diagnosen demens. De er et første steg mot en grundigere vurdering, og diagnosen kan kreve mer enn ett besøk. NIA råder til at personer med hukommelsesproblemer kommer tilbake til legen hver 6. til 12. måned.

Å ta det opp på en varsom måte

Hvis du er bekymret for noen andre, velg et rolig og privat øyeblikk. Snakk om konkrete ting du har lagt merke til, og formuler det som bekymring for helsen deres, ikke som kritikk. Å foreslå en vanlig helsekontroll kan føles mindre skremmende. Ta med personen i beslutningene, og snakk til dem som den voksne de er. Vår veiledning om kommunikasjon kan hjelpe.

Snakk med legen

Hvis du merker endringer i hukommelse, tenkning, humør eller evnen til å klare hverdagen som er nye og fortsetter, bør du bestille time hos fastlegen. Ved plutselig forvirring, ring lokalt nødnummer eller personens helsepersonell umiddelbart. Å bli undersøkt tidlig betyr at behandlingsbare årsaker kan finnes, og hvis det er demens, får dere mer tid til å planlegge og finne støtte. Ta også vare på deg selv gjennom dette; se vår veiledning om egenomsorg for pårørende.

Dette er generell informasjon, ikke medisinsk råd. Se vår medisinske ansvarsfraskrivelse.