Forebygger hjernetrening demens? Hva forskningen viser

Hjernespill finnes overalt, og mange lover å holde hjernen ung. Hvis du tar vare på noen med demens, eller er bekymret for ditt eget minne, er det naturlig å lure på om spill kan hjelpe. Her er hva forskningen faktisk viser, både de oppmuntrende og de mindre oppmuntrende delene.

Dette er generell informasjon, ikke medisinsk råd. Se vår medisinske ansvarsfraskrivelse.

Forebygger hjernespill demens?

Ingen hjernespill er bevist å forebygge demens. National Institute on Aging (NIA) råder folk til å være skeptiske til påstander om at dataspill og spill på nett kan forbedre hukommelsen, og sier at det ikke finnes nok bevis for at noen kommersiell hjernetreningsapp har samme effekt som treningen som er testet i kliniske studier (NIA om å forebygge Alzheimers).

Det gjør ikke spill ubrukelige. Verdien deres ligger i glede, selskap og rutine, ikke i å beskytte noen mot demens.

Hva er «nær overføring», og hvorfor betyr det noe?

Når du øver på en oppgave, blir du vanligvis bedre på nettopp den oppgaven. Forskere kaller dette en treningseffekt. Det vanskeligere spørsmålet er om forbedringen overføres til andre ting: til lignende oppgaver (nær overføring) eller til hverdagen, som å huske avtaler eller håndtere penger (fjern overføring).

En stor gjennomgang fra 2016 så på studiene som hjernetreningsselskapene oppga som sitt sterkeste bevis. Den fant omfattende bevis for at folk blir bedre på oppgavene de trente på, mindre bevis for at de blir bedre på nært beslektede oppgaver, og lite bevis for at trening forbedrer tenkeevnen i hverdagen. Mange av studiene hadde også designsvakheter som gjorde faste konklusjoner umulige (Simons og kolleger, Psychological Science in the Public Interest).

Hva sier gjennomgangene om datamaskinbasert hjernetrening?

Cochrane-gjennomganger, som samler de beste tilgjengelige studiene, har sett på datamaskinbasert trening som varer minst 12 uker:

• Friske voksne på 65 år og eldre: åtte studier med 1 183 personer. Bevisene var av lav eller svært lav kvalitet. Det kan være en liten gevinst rett etter treningen, uten tydelige tegn på at den varer (Cochrane-gjennomgang, friske eldre voksne).
• Personer med lett kognitiv svikt: åtte studier med 660 personer. Ingen studie rapporterte om personene senere fikk demens, og bevisene var for svake til å trekke konklusjoner (Cochrane-gjennomgang, lett kognitiv svikt).

Hva fant ACTIVE-studien?

ACTIVE er en stor amerikansk studie som startet i 1998 med 2 802 voksne på 65 år og eldre som bodde selvstendig og ikke hadde betydelige problemer med hukommelse eller tenkning. Deltakerne ble tilfeldig fordelt til en av tre typer trening i små grupper (hastighet i informasjonsbehandling, hukommelse eller resonnering) eller til en kontrollgruppe uten kontakt. Treningen besto av opptil ti økter over fem til seks uker. Noen som fullførte de fleste øktene, fikk også tilbud om tilfeldig utvalgte oppfriskningsøkter omtrent ett og tre år senere.

Hastighetstreningen gikk ut på å oppfatte og behandle visuell informasjon i stadig kortere glimt, på et nivå som ble justert etter hvert som folk ble bedre.

I 2026 koblet forskerne 2 021 deltakere til deres Medicare-journaler i 20 år (ACTIVE-analyse over 20 år). Dette fant de nøyaktig:

• Hastighetstrening pluss minst én oppfriskningsøkt: lavere andel med demensdiagnose enn kontrollgruppen uten kontakt (en hazard ratio på 0,75, som grovt sett betyr 25 % lavere andel).
• Hastighetstrening uten oppfriskning: ingen lavere andel.
• Hukommelses- eller resonneringstrening: ingen tydelig effekt på demensdiagnoser.
• Hver treningsgruppe samlet sett sammenlignet med kontrollgruppen uten kontakt: en tendens til lavere andeler, men ikke statistisk signifikant.

Begrensningene ved dette funnet

• Det gjelder én bestemt type veiledet hastighetstrening med oppfriskningsøkter, ikke hjernespill generelt.
• Det signifikante resultatet kom fra en undergruppe (personer som fullførte de fleste av de første øktene og fikk tilbud om oppfriskning), ikke fra hele hastighetsgruppen.
• Demens ble målt ved hjelp av diagnosekoder i Medicare-krav, ikke ved at hver person ble undersøkt. Omtrent en fjerdedel av de opprinnelige deltakerne ble utelatt, fordi de var med i Medicare Advantage, som ikke har fullstendige kravsdata.
• Deltakerne hadde ingen betydelige tenkeproblemer da de startet. Resultatene sier ingenting om spill for personer som allerede har demens.

Det er et interessant resultat som fortjener mer forskning. Det er ikke bevis for at noen app forebygger demens.

Hva sa FTC om Lumosity?

I januar 2016 gikk Lumos Labs, produsenten av Lumosity, med på å betale 2 millioner dollar for å avgjøre anklager fra Federal Trade Commission om villedende markedsføring. FTC mente at selskapet påsto, uten tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag, at spillene kunne forbedre prestasjon på jobb og på skolen, og at de kunne utsette aldersrelatert svikt, lett kognitiv svikt, demens og Alzheimers. Vedtaket krever at selskapet har kompetent og pålitelig vitenskapelig dokumentasjon før slike påstander fremsettes i fremtiden (FTC-pressemelding).

Lærdommen for familier: vær skeptisk til alle spill, apper og programmer som lover å beskytte hukommelsen eller forebygge demens.

Kan spill hjelpe noen som allerede har demens?

De kan bidra til en god dag, og det betyr mye. Den best undersøkte tilnærmingen er kognitiv stimulering: hyggelige gruppeaktiviteter som samtale, minneøvelser, ordspill, gåter og musikk, vanligvis i en liten gruppe ledet av en fasilitator.

En Cochrane-gjennomgang fra 2023 av 37 studier med 2 766 personer med lett til moderat demens fant (Cochrane-gjennomgang av kognitiv stimulering):

• en liten, kortvarig gevinst på tenkeprøver (bevis av moderat kvalitet);
• klinisk relevante forbedringer i kommunikasjon og sosialt samvær (bevis av høy kvalitet, fra færre studier);
• små gevinster for livskvalitet, humør og atferd.

Gevinstene ble målt for det meste rett etter programmer på rundt ti uker, og få studier sjekket om de varte. Kognitiv stimulering er et strukturert gruppeprogram, så resultatene gjelder ikke automatisk for en person som spiller alene på et nettbrett.

Lancet-kommisjonen fra 2024 sier også at aktivitetsprogrammer er viktige for personer som lever med demens, for å bevare glede og mening (Lancet-kommisjonen).

Hva er spill egentlig gode for?

Når de velges godt, kan spill gi:

• Glede. En hyggelig halvtime er verdt noe i seg selv.
• Kontakt. Å spille side om side gir noe lett å dele når samtalen er vanskelig. Se hvordan dere kan spille sammen.
• Rutine. En kjent aktivitet på samme tid hver dag kan gi trygghet.
• Selvtillit. Aktiviteter som passer til det personen fortsatt mestrer godt, lar dem føle seg kompetente, ikke testet.
• Samtale. Et bilde eller et kjent ordtak kan åpne for en historie. Prøv samtalekort eller fullfør ordtaket.

Det du bør unngå er tidtakere, poeng, rekker og alt som føles som en hukommelsestest. Hvis personen blir frustrert, stopp. Å avslutte tidlig, eller bare sitte sammen, er et godt resultat. Veiledningen vår om valg av apper og spill har en sjekkliste.

Hvor Golden Moments passer inn

Golden Moments-spill, som bildepar, bildepuslespill og ordsøk med stor skrift, er laget for glede og felles tid. De har ingen klokke og ingen poeng. De er ikke en behandling, og de forebygger ikke og bremser ikke demens. Vi vil heller si det tydelig enn love noe ingen spill kan levere.

Snakk med lege

Hvis du er bekymret for endringer i hukommelsen hos deg selv eller noen du tar vare på, bør du oppsøke lege i stedet for å stole på en app. En lege kan se etter behandlingsbare årsaker og gå gjennom trinnene med best dokumentasjon, for eksempel å håndtere blodtrykk og sjekke hørselen. Se Kan demens forebygges? for mer. Ved plutselig forvirring eller andre plutselige endringer, få akutt medisinsk hjelp.