Å gjenkjenne smerte hos en person med demens

Personer som lever med demens kjenner smerte, selv når de ikke klarer å forklare den tydelig. En person kan bruke andre ord, gester eller endringer i atferd for å vise at noe er galt. Du kan legge merke til og dele disse endringene, men bør ikke stille diagnose om årsaken alene.

Dementia Australias veiledning om smerte anbefaler å spørre direkte og be om legevurdering når smerte mistenkes. Alzheimer’s Association påpeker også at fysisk ubehag kan bidra til endringer i atferd. Denne veiledningen gir generell informasjon, ikke en smertevurdering eller en behandlingsplan.

Kan en person med demens ha smerte uten å si det?

Ja. Smerten er like reell når personen ikke finner ordene for den. De forstår kanskje ikke et spørsmål om en bestemt kroppsdel, eller de har vansker med å si når eller hvordan noe gjør vondt. Ikke anta at stillhet betyr at personen har det bra.

Spør i et rolig øyeblikk, med ord de kjenner. «Er du øm?» eller «Gjør dette vondt?» kan være lettere enn en lang forklaring. Noen gjenkjenner ord som «verker», «ubehagelig» eller «vondt». Gi dem tid til å svare, og aksepter svaret uten å teste eller korrigere det.

Still ett enkelt spørsmål, og pause. Personen kan peke, gjøre en gest eller bruke en kjent frase i stedet for å nevne en kroppsdel. Unngå raske spørsmål eller å lede dem mot et ja. Hvis de sier nei, men du har lagt merke til en endring, del endringen med en helsepersonell i stedet for å krangle om smerten finnes.

Hvilke endringer er verdt å legge merke til?

Se etter endringer fra personens vanlige uttrykk, bevegelser og rutiner. De kan grimase, rynke pannen, gråte, stønne, beskytte en del av kroppen, bevege seg mindre, sove annerledes eller miste interessen for mat. De kan også bli uvanlig stille, frustrerte eller rastløse.

Ingen av disse tegnene beviser at personen har smerte. De kan ha mange årsaker. En endring som at personen avslår et måltid, kan være knyttet til smerte i munnen, men kan også ha en annen forklaring. Del det du ser med en lege eller sykepleier, og la dem vurdere årsaken.

Hvordan kan jeg beskrive det jeg har lagt merke til?

Skriv ned noen fakta som kan forklare endringen. Noter hva som skjedde, når det startet, hvor ofte du ser det, og hva som foregikk på den tiden. Nevn for eksempel om personen skjærer ansiktet når de reiser seg, unngår en kjent aktivitet eller spiser mindre enn vanlig. Ta med personens egne ord eller gester.

Sammenlign endringen med personens normale mønster, ikke med noen andre. En stille person roper kanskje ikke når de har vondt, mens en annen kan vise ubehag ved å bevege seg mer eller snakke mer. Unngå å lage en smerteskåre eller å konkludere at en atferd har én årsak. Målet er å gi helsepersonellet nyttige observasjoner.

Hvis personen samtykker, del notatene med familiemedlemmet, sykepleieren eller legen som er involvert i omsorgen. Hold informasjonen privat, og del bare det som hjelper personen å få riktig omsorg. Vår veiledning om sykehusbesøk inneholder mer om hvordan kommunikasjonspreferanser deles med sykehuspersonalet.

Hva bør jeg gjøre hvis jeg tror personen kan ha smerte?

Kontakt en helsepersonell og beskriv hva som har endret seg. Smerte kan ha mange årsaker, blant annet gamle skader, artrose, tannproblemer, infeksjon, forstoppelse eller trykk fra å sitte i samme stilling. En kliniker kan sjekke personens helse og bestemme hvilken vurdering eller behandling som passer.

Ikke start et smertestillende, endre en dose eller stans en annen medisin basert på et nettsted. Noen medisiner kan virke sammen på en farlig måte, eller være utrygge for en person med bestemte helseproblemer. Følg personens omsorgsplan, og spør forskriveren eller apoteket når noe er uklart.

Du kan også redusere umiddelbart press mens du søker råd. Spør hva som ville kjennes mer komfortabelt, la personen hvile, og insister ikke på en bevegelse eller aktivitet som gjør vondt. Snakk med en helsepersonell før du bruker varme, is, massasje eller en annen behandling hvis du er usikker på om det er trygt.

Kan en endring i atferd ha en annen årsak?

Ja. Smerte er én mulig årsak til ubehag, men endringer kan også henge sammen med utmattelse, et forvirrende miljø, sult, infeksjon, bivirkninger av medisin eller et annet helseproblem. Se på hva som skjedde før endringen, og om den gjentar seg, men ikke prøv å finne den medisinske årsaken alene.

Hvis en person plutselig blir mer forvirret eller svært annerledes enn vanlig, si fra til en helsepersonell med en gang. NHS sier at plutselig forvirring krever umiddelbar medisinsk hjelp. Bruk lokale nødetater eller hjelpetjenesten for akutt hjelp der du bor.

Hvis endringen er gradvis eller kommer tilbake, avtal et legebesøk og ta med notatene dine. Veiledningen om forberedelse til legebesøk har en enkel måte å lage en liste over spørsmål og beskrive endringer på.

Hvordan kan hjelpere reagere på en respektfull måte?

Fortell personen hva du gjør før du hjelper. Spør om lov før du berører dem eller flytter et klesplagg. Tilby ett lite valg, for eksempel å hvile nå eller sitte et annet sted, og gi tid til å svare. Hvis de takker nei, stans og spør en helsepersonell om en annen tilnærming.

Spør personen hvilke ord eller hvilken hjelp de foretrekker. Med deres samtykke kan du dele nyttig informasjon med andre betrodde hjelpere, slik at personen ikke må forklare det samme om og om igjen. Snakk aldri om dem som om de ikke er til stede.

Smerte kan være vanskelig å legge merke til utenfra. Å spørre forsiktig, se etter endringer og få faglig råd kan hjelpe personen å bli hørt, uten å behandle et tegn som en diagnose.