Gjøre måltider enklere for en person med demens

Et måltid kan være vanskeligere å følge når rommet er støyende, bordet er fullt eller det er flere valg på en gang. Noen små endringer i omgivelsene og tempoet kan gjøre det lettere for en person med demens å delta. Start med personens egne vaner og preferanser, og behold det som allerede fungerer.

Alzheimer’s Associations veiledning om mat og spising og Dementia Australias råd om måltider anbefaler begge et rolig miljø, kjent mat og nok tid. Denne veiledningen handler om måltidsmiljøet og praktisk hverdagsstøtte. Den er ikke en kostplan eller en vurdering av svelging.

Hvordan kan vi gjøre måltidet sosialt uten å legge press på?

Hvis personen liker selskap, sett dere og spis sammen. Hold samtalen enkel, og la personen konsentrere seg om maten når de vil. Unngå å korrigere hvordan de bruker et redskap, eller å stille spørsmål som gjør måltidet til en prøve. Hvis bordet blir støyende eller fullt, kan du redusere antall personer eller flytte til et roligere sted.

Når matlaging har blitt slitsomt, kan en kjent ferdigrett eller hjelp med én del av oppgaven gjøre måltidet lettere å få til. Dementia Australia foreslår hjemleverte eller ferdiglagde måltider som et alternativ når det trengs. Spør hvilken mat personen liker, og hvilken hjelp de vil ta imot. Selv når det er praktisk, bør det være rom for personens preferanser.

Hvordan kan jeg gjøre bordet lettere å følge?

Gjør måltidet enkelt å se på før du endrer hva som serveres.

• Reduser støy. Slå av TV-en og senk andre lyder som konkurrerer om oppmerksomheten. Sett personen unna trafikken fra kjøkkenet hvis det hjelper dem å konsentrere seg.
• Fjern ekstra ting. Legg frem bare redskapene og krydderne personen skal bruke. Flytt servietter, blomster eller andre ting som kan distrahere eller forveksles med mat.
• Bruk tydelig kontrast. En enkel tallerken som skiller seg fra duken eller brikken, kan gjøre maten lettere å se. Unngå mønstrede tallerkener og duker.
• Sjekk lys og temperatur. Sørg for at personen kan se tallerkenen, og test mat og drikke før servering, slik at det ikke er for varmt.
• Behold en kjent rutine. Hvis et bestemt sted, tidspunkt eller bordoppsett er behagelig, prøv å holde det likt. Endre bare det som skaper problemer.

Hva bør jeg servere?

Start med mat personen kjenner igjen og liker. Tilby én rett om gangen, eller et valg mellom to kjente ting, i stedet for en full tallerken med mange ulike matvarer. Mindre porsjoner kan fylles på hvis personen ønsker mer.

Preferanser kan endre seg. Hvis en favorittmat blir avvist, unngå å krangle eller insistere. Tilby et annet kjent alternativ, la personen ta en pause, eller prøv igjen senere. Et måltid trenger ikke følge en fast plan hvis personen er trøtt eller opprørt. Behold faste måltidstider der de fungerer, og tilpass planen etter personens behov.

Hvis matlaging har blitt vanskelig, kan et familiemedlem hjelpe til med forberedelsene, mens personen deltar i en trygg oppgave de liker. Vår veiledning om husarbeid har forslag til hvordan kjøkkenoppgaver kan tilpasses uten at de blir en prøve.

Hvordan kan jeg støtte personens selvstendighet?

La personen spise på en måte som er behagelig og trygg for dem. De kan foretrekke en skål, en skje, finger-mat eller en mindre porsjon. Skynd deg ikke å rette opp et søl, og ta heller ikke over en oppgave personen fortsatt kan klare. Tilby hjelp når den er ønsket eller nødvendig, og gi nok tid til måltidet.

Å spise sammen kan gjøre måltidet mer sosialt, hvis personen liker selskap. Sitt i nærheten, hold samtalen lett, og la personen konsentrere seg om maten når de trenger det. Unngå spørsmål som tester hukommelsen, eller kommentarer om hvor mye de har spist. Hvis personen stopper opp, vent, og spør om de er klare for mer.

Hva gjør jeg hvis måltidene blir stressende?

Stans opp og se etter en praktisk grunn. Rommet kan være støyende, maten kan være ukjent, eller personen kan trenge å gå på do, hvile eller endre stilling. Prøv én justering om gangen, for eksempel å rydde bordet, tilby vann eller flytte til et roligere sted. Hvis personen er urolig, stans og prøv igjen senere, i stedet for å presse dem til å spise opp.

Hvis personen ofte hopper over måltider, virker ukomfortabel, har problemer med å bruke munnen eller hendene, eller har en ny endring i matlyst eller vekt, skriv ned det du legger merke til, og snakk med lege eller diettist. Nye problemer med tygging eller svelging, gjentatt hosting ved mat eller drikke, og kvelning krever faglig råd. En logopedspesialist kan vurdere svelging og gi råd om trygge strategier. Ikke endre matens konsistens, tykne drikken eller prøv matingsteknikker basert på en generell sjekkliste.

Én uspist tallerken forklarer ikke alltid hvorfor personen sluttet å spise. Se etter et mønster over flere måltider: en bestemt mat, et tidspunkt, støynivå eller sittestilling kan gjøre oppgaven vanskeligere. Hvis en kjent favoritt plutselig er vanskelig, sjekk for smerte eller tannproblemer, og spør en helsepersonell i stedet for å anta at personen bare er kresen.

For medisinske spørsmål eller spesialkost, spør personens helsepersonell. Start ikke en streng diett, og endre ikke medisiner for å påvirke matlysten uten råd. Veiledningen om kosthold og hjernehelse omtaler forskning om kosthold og risiko for demens. Den er adskilt fra denne praktiske veiledningen om måltider.

Må et måltid alltid spises ved bordet?

Nei. Hvis det er slitsomt eller forvirrende å sitte ved bordet, kan et annet behagelig sted fungere bedre, så lenge personen kan spise trygt. Et mindre måltid, et mellommåltid eller en pause kan passe bedre enn å prøve å spise opp et helt måltid etter en fast plan.

Hvis det har blitt vanskelig å spise over flere dager, eller du er bekymret for mat, drikke eller svelging, kontakt en helsepersonell. Ring ditt lokale nødnummer ved en akutt kvelningssituasjon.