Gjør måltider enklere for en som har demens

Et måltid kan bli vanskeligere å følge når rommet er støyende, bordet er fullt eller det er flere valg samtidig. Noen små endringer i omgivelsene og tempoet kan gjøre det lettere for en som har demens å delta. Ta utgangspunkt i personens egne vaner og preferanser, og behold det som allerede fungerer.

Alzheimer’s Associations veiledning om mat og spising og Dementia Australias råd om måltider anbefaler begge et rolig miljø, kjent mat og nok tid. Denne veiledningen handler om måltidsomgivelsene og den daglige støtten. Den er ikke en kostplan eller en vurdering av svelging.

Hvordan kan vi gjøre måltidet sosialt uten å legge press på?

Hvis personen liker selskap, sett dere og spis sammen. Hold samtalen enkel, og la dem konsentrere seg om maten når de vil. Unngå å rette på hvordan de bruker redskapene, eller å stille spørsmål som gjør måltidet til en prøve. Hvis bordet blir støyende eller travelt, kan du redusere antall personer eller flytte til et roligere sted.

Når matlaging har blitt slitsomt, kan en kjent ferdigrett eller hjelp med én del av oppgaven gjøre måltidet lettere å få til. Dementia Australia foreslår hjemlevert eller ferdiglaget mat som et alternativ når det er nødvendig. Spør hvilken mat personen liker, og hvilken type hjelp de vil ta imot; praktiske løsninger bør fortsatt gi rom for egne preferanser.

Hvordan kan jeg gjøre bordet lettere å følge?

Gjør måltidet enkelt å se før du endrer hva som serveres.

• Reduser støy. Skru av TV-en og senk andre konkurrerende lyder. Sett personen bort fra trafikken i kjøkkenet hvis det hjelper dem å konsentrere seg.
• Fjern ekstra ting. Legg frem bare redskapene og krydderne personen skal bruke. Flytt servietter, blomster eller andre gjenstander som kan distrahere eller forveksles med mat.
• Bruk tydelig kontrast. En enkel tallerken som skiller seg fra underlaget eller duken, kan gjøre maten lettere å se. Unngå mønstrede tallerkener og duker.
• Sjekk lys og temperatur. Sørg for at personen kan se tallerkenen, og test mat og drikke før servering, slik at det ikke er for varmt.
• Behold en kjent rutine. Hvis et bestemt sted, tidspunkt eller bordoppsett er behagelig, prøv å holde det likt. Endre bare det som skaper problemer.

Hva bør jeg servere?

Start med mat personen kjenner igjen og liker. Tilby én rett om gangen, eller et valg mellom to kjente retter, i stedet for en full tallerken med mange ulike matvarer. Mindre porsjoner kan fylles på hvis personen ønsker mer.

Preferanser kan endre seg. Hvis en favorittmat blir avslått, unngå å krangle eller insistere. Tilby et annet kjent alternativ, la personen ta en pause, eller prøv igjen senere. Et måltid trenger ikke følge et fast skjema hvis personen er trøtt eller opprørt; hold faste måltider der de fungerer, og tilpass planen til personens behov.

Hvis matlaging har blitt vanskelig, kan et familiemedlem hjelpe til med forberedelsene mens personen deltar i en trygg oppgave de liker. Vår veiledning om husarbeid har forslag til hvordan kjøkkenoppgaver kan tilpasses uten at de blir en prøve.

Hvordan kan jeg støtte personens selvstendighet?

La personen spise på en måte som er behagelig og trygg for dem. De foretrekker kanskje en skål, en skje, fingermat eller en mindre porsjon. Ikke skynd deg å rydde opp i et søl, eller ta over en oppgave personen fortsatt kan gjøre. Tilby hjelp når det er ønsket eller nødvendig, og gi nok tid til måltidet.

Å spise sammen kan gjøre måltidet mer sosialt, hvis personen liker selskap. Sitt i nærheten, hold samtalen lett, og la personen konsentrere seg om å spise når de trenger det. Unngå spørsmål som tester hukommelsen, og kommentarer om hvor mye de har spist. Hvis personen stopper opp, vent og spør om de er klare for mer.

Hva gjør jeg hvis måltidene blir stressende?

Stans og se etter en praktisk årsak. Rommet kan være støyende, maten kan være ukjent, eller personen kan trenge å gå på do, hvile eller endre stilling. Prøv én justering om gangen, for eksempel å rydde bordet, tilby vann eller flytte til et roligere sted. Hvis personen er opprørt, stans og prøv igjen senere, i stedet for å presse dem til å spise opp.

Hvis personen ofte hopper over måltider, virker ukomfortabel, har problemer med å bruke munnen eller hendene, eller har en ny endring i matlyst eller vekt, skriv ned det du legger merke til, og snakk med lege eller diettist. Ny vanskelighet med tygging eller svelging, gjentatt hoste under mat eller drikke, eller kvelning krever faglig råd. En logoped kan vurdere svelging og gi råd om trygge strategier. Ikke endre matens konsistens, tykne drikke eller prøv matingsteknikker basert på en generell huskeliste.

En tallerken som ikke er spist opp, forklarer ikke alene hvorfor personen sluttet. Se etter et mønster over flere måltider: en bestemt mat, et tidspunkt, et støynivå eller en sittestilling kan gjøre oppgaven vanskeligere. Hvis en kjent favoritt plutselig er vanskelig, sjekk for smerte eller tannpine, og spør en helsepersonell i stedet for å anta at personen bare er kresen.

For medisinske spørsmål eller spesialkost, spør personens helsepersonell. Start ikke en restriktiv diett, og endre ikke medisiner for å påvirke matlysten uten råd. Veiledningen om kosthold og hjernehelse tar for seg forskning om kosthold og risiko for demens; den er atskilt fra denne praktiske veiledningen om måltider.

Må et måltid alltid spises ved bordet?

Nei. Hvis det er slitsomt eller forvirrende å sitte ved bordet, kan et annet behagelig sted fungere bedre, så lenge personen kan spise trygt. Et mindre måltid, et mellommåltid eller en pause kan passe bedre enn å prøve å spise et helt måltid etter en fast plan.

Hvis spisingen har blitt vanskelig over flere dager, eller du er bekymret for mat, drikke eller svelging, kontakt en helsepersonell. Søk akutthjelp ved en akutt kvelningssituasjon.