Reise med en som har demens

Reise kan fortsatt være et alternativ når personen vil dra, og planen passer til behovene deres. Et kort besøk hos familie kan være lettere enn en fullpakket reise, og en dagstur kan passe bedre enn en overnatting. Spør hva personen ønsker av turen, og lag deretter en plan med rom for å ta pauser eller endre den.

Alzheimer’s Associations reiseveiledning og Dementia Australias reiseråd legger begge vekt på å planlegge rundt personens komfort og rutiner. Denne veiledningen gir generelle forberedelsestips, ikke en vurdering av om reising er trygt for en bestemt person.

Hvordan avgjør vi om en tur passer for oss?

Snakk om turen med personen, med kjente ord og en enkel beskrivelse av hvor dere skal og hvem som blir der. Hvis personen ikke vil reise, må dere respektere det. Dere kan i stedet planlegge et måltid, en telefonsamtale eller en kjent aktivitet hjemme.

Tenk over hva personen klarer å håndtere godt i dag. Vurder hvordan vedkommende reagerer på endringer i rutiner, støy, folkemengder, lange gangavstander, venting og ukjente rom. Hvis flere deler av reisen sannsynligvis blir vanskelige, kan dere forenkle den eller velge en annen måte å tilbringe tid sammen på. Dementia Australia anbefaler å spørre lege når du er usikker på om en reise passer til personens helse eller støttebehov.

Hvis personen har fått et nytt helseproblem, trenger hjelp med medisiner, eller har mobilitetsbehov som kan endre seg under reisen, spør riktig helsepersonell før dere bestiller. Stopp, endre eller flytt aldri forskrevne medisiner til en reise uten råd fra den som har foreskrevet dem, eller fra apoteket.

Hva slags tur bør vi planlegge?

• Velg et kjent reisemål når det er mulig. Et sted personen kjenner, eller et besøk med kjente mennesker, kan innebære færre endringer enn en ny rute og et travelt program med severdigheter.
• Hold ruten enkel. Velg færre bytter og unngå stramme forbindelser. Sjekk hvor toalettene, sitteplassene og de rolige områdene er før dere drar.
• Reis på et godt tidspunkt på dagen. Planlegg etter personens vanlige energi og døgnrytme. Sett av tid til måltider, medisiner, hvile og klargjøring.
• Hold programmet lett. Én hovedaktivitet kan være nok. Unngå å fylle hver time; la det være rom for forsinkelser eller en tidlig hjemreise.
• Spør om hjelp før dere drar. Flyselskaper, togselskaper, hoteller og steder har ulike tjenester og regler. Ta kontakt tidlig og spør om mobilitetsstøtte, plassering, tilgjengelige toaletter og hjelp med å finne frem.

Veiledningen om roligere høytider har ideer til besøk og familiesamlinger. Hvis dere skal møte slektninger, dekker vår besøksveiledning samtale, korte besøk og hvordan man kan avslutte uten press.

Hva bør vi pakke?

Ha en liten reiseveske med det viktigste, som holdes hos en pålitelig følgesvenn i stedet for i innsjekket bagasje.

• Medisiner og helseinformasjon. Ta med personens vanlige medisiner i original emballasje, nok til den planlagte turen pluss en rimelig forsinkelse, og en oppdatert medisinliste. Sjekk gjeldende regler for transport og destinasjon før du reiser med reseptbelagte medisiner. Hold doser og tidspunkter slik de er foreskrevet.
• Legitimasjon og kontakter. Ta med personens legitimasjon, adressen til overnattingsstedet, kontaktopplysninger til nødkontakter og en skriftlig reiseplan. Der det er nyttig og avtalt, kan dere ta med et kort med omsorgspersonens kontaktopplysninger.
• Komfortting. Pakk briller, høreapparat med batterier eller lader, kjente snacks, vann, lommetørklær, et lett klesplagg og skiftetøy. En kjent gjenstand eller et bilde kan gjøre et ukjent rom lettere å falle til ro i.
• Kopier av viktig informasjon. Ha papir- eller digitale kopier av billetter, bestillinger, forsikring og relevant helseinformasjon. Del reiseplanen med en tillitsperson som ikke reiser med dere.

Hvor mye informasjon dere trenger å ta med, avhenger av turen. Oppbevar personopplysninger trygt, og del dem bare med personer som trenger dem for å gi hjelp.

Hvordan kan vi gjøre reisedagen enklere?

Fortell personen hva som skjer videre, ett steg om gangen. Gi ekstra tid til å gjøre seg klar, sjekke inn, bruke toalettet og flytte seg mellom steder. Hvis planene endres, forklar neste steg enkelt i stedet for å gjenta en lang reiseplan.

Hold dere sammen på travle eller ukjente steder. Hvis personen blir trøtt eller urolig, stopp på et roligere sted, tilby vann eller en kjent aktivitet, og bestem sammen om dere skal fortsette. La ikke personen være alene i en ukjent situasjon der vedkommende kan bli forvirret eller engstelig.

Hvis dere flyr eller bruker en stor stasjon, spør leverandøren hvilken hjelp som finnes, og hvordan dere ber om den. Rutiner kan endre seg, så bekreft detaljene direkte med flyselskapet, stasjonen eller stedet før reisen. Stol ikke på en gammel sjekkliste når det gjelder dagens sikkerhets- eller tilgjengelighetsregler.

Hva er en god reserveplan?

Bestem på forhånd hva dere gjør hvis personen vil dra hjem, reisen blir forsinket, eller noen trenger en pause. Velg én kontaktperson som kan hjelpe per telefon. Hold adressen til overnattingsstedet og returruten lett tilgjengelig, og vit hvor dere kan sitte stille eller bruke toalett.

Hvis dere må forkorte turen, gjør det. En utelatt severdighet eller en tidlig hjemreise er ikke et nederlag. Hvis reisen blir stressende, velg en roligere aktivitet når dere kommer hjem. Kommunikasjonsveiledningen har ideer til å snakke rolig og gi én informasjonsbit om gangen.

Bør vi si noe til hotellet eller reiseleverandøren?

Hvis personen er enig, si bare det personalet trenger å vite for å kunne gi nyttig hjelp. Du kan for eksempel be hotellet notere et mobilitetsbehov eller be om et tilgjengelig rom. Hvis personen ikke vil at diagnosen deres deles, diskuter en annen måte å be om hjelp på som beskytter personvernet.

For en lengre tur: hold personens vanlige måltider, søvn og medisintider så nær normalen som timeplanen tillater. Planlegg en rolig første dag, og sett av tid til hvile når dere kommer tilbake. Små, kjente valg kan gjøre det lettere å venne seg til turen.