Hjemmesikkerhet for personer med demens

En endring i hjemmet for sikkerhets skyld bør løse et problem personen faktisk har møtt, ikke gjøre hvert rom til en liste med begrensninger. Start med ett rom og ett problem: en mørk gang til badet, en ledning over en gangvei eller usikkerhet rundt et kjøkkenapparat. Målet er å gjøre daglige rutiner lettere å fortsette med.

Alzheimer’s Association sin sjekkliste for hjemmesikkerhet dekker risikoer på kjøkken, bad, soverom, lagerrom og utendørs. Den sier også at endringer bør støtte personens behov og selvstendighet. Alzheimer’s Society sin veiledning om hjemmeutstyr forklarer hvordan små endringer kan gjøre daglige rutiner lettere og tryggere. Ingen av listene passer for alle personer eller alle hjem.

Hvordan starter jeg en gjennomgang av hjemmet?

Velg ett rom der noe allerede har gått galt, eller der det føles vanskelig. Hvis personen vil være med, gå gjennom sammen og spør hva som føles vanskelig. Du kan legge merke til en løs ledning; personen kan påpeke at en lysbryter er vanskelig å nå, eller at en kjent stol har blitt flyttet. Begge synspunktene hjelper deg å velge en endring som gir mening.

Skriv problemet ned med enkle ord: «Gangen er mørk etter middag», «Baddøren er vanskelig å finne om natten» eller «Rengjøringsmiddelet står ved vasken». Velg så ett praktisk tiltak og se om det hjelper. Du trenger ikke å kjøpe utstyr for hver bekymring. Bedre lys, en ryddet vei eller å flytte en ofte brukt ting innen rekkevidde kan være nok.

Alzheimer’s Society sine tips om hjemmesikkerhet inneholder eksempler som mennesker berørt av demens har delt, for eksempel å holde nyttig informasjon lett tilgjengelig og bruke sensorlys om natten. Se på dette som ideer å vurdere, ikke instruksjoner alle må følge.

Hva bør jeg sjekke i hvert rom?

Inngang, gang og trapper

• Gjør veien lett å se. Sjekk at innganger, trapper og veien mellom soverommet og badet har jevnt lys. Et nattlys eller et bevegelsessensorlys kan hjelpe hvis personen ofte er oppe etter mørkets frembrudd.
• Rydd gangveiene. Flytt løse ledninger, rot og ting som er lette å snuble over. Sjekk at tepper ligger flatt; fjern eller fest dem bare hvis de skaper et problem.
• Se på nivåforskjeller. Hvis et trinn eller en terskel er vanskelig å se, spør en ergoterapeut eller en fagperson for hjemmesikkerhet hvilken endring som vil gi bedre synlighet uten å skape en ny kant å snuble i.
• Behold kjente ting der de gir mening. En stol, en lampe eller en vanlig brukt gjenstand kan hjelpe personen å følge en rutine. Å flytte alt for et ryddigere utseende kan gjøre veien mindre kjent.

Kjøkken

• Gå gjennom bruken av apparater. Hvis det har vært et problem med komfyren eller et annet apparat, se på sikkerhetsløsninger laget for akkurat det apparatet. Alzheimer’s Association nevner automatisk avstengning og komfyrsikringer som mulige tiltak. Få kvalifisert råd før du endrer gass- eller elektrisk utstyr.
• Hold medisiner og andre ikke-matvarer atskilt fra mat. Foreningen anbefaler å oppbevare medisiner forsvarlig, ikke på en benk. Hvis personen selv håndterer medisinene sine, spør en apoteker eller helsefaglig person om en plan som ivaretar den rutinen.
• Oppbevar rengjøringsmidler og farlige produkter forsvarlig. Behold dem i originalbeholderne, borte fra mat og utilgjengelig når det er nødvendig. Ikke overfør kjemikalier til en drikkeflaske eller en matkrukke.
• Behold nyttige kjøkkenting innen rekkevidde. Et trygt oppsett bør la personen fortsette med oppgaver de liker, når det er mulig. Hvis du endrer et skap eller et apparat, forklar endringen og sjekk om den skaper forvirring.

Hvis bekymringen kommer opp under en felles husarbeidsoppgave, har vår veiledning om husarbeid ideer for å tilpasse oppgaven og samtidig la personen være med.

Bad

• Lys opp veien og rommet. Sjekk bryteren, nattlyset og veien til toalettet. Alzheimer’s Society foreslår et nattlys eller et sensorlys når det hjelper personen å finne rommet.
• Sjekk glatte flater og støtter. Hvis gulvet eller badekaret er glatt, spør en kvalifisert fagperson om et egnet skli-sikkert underlag, et håndlist eller en annen støtte. Riktig plassering avhenger av personen og badet.
• Hold rommet lett å kjenne igjen og bruke. Ha daglige ting der personen forventer dem. Hvis de har problemer med å finne toalettet, kan et enkelt skilt eller å holde døren åpen hjelpe, hvis det passer i hjemmet.
• Ikke ta en mobil varmeovn inn på badet. Hold elektrisk utstyr unna våte områder, og følg produsentens anvisninger.

Soverom og nattlig vei

• Rydd veien fra seng til bad. Fjern gjenstander fra gulvet, og sørg for at personen kan nå en lampe uten å krysse et mørkt rom.
• Sjekk varmeovner og varmeapparater. Hvis et elektrisk teppe, en varmepute eller en mobil varmeovn er i bruk, gjennomgå plasseringen og instruksjonene. Be om råd hvis det er fare for brannskader, eller hvis personen ikke kan bruke det trygt alene.
• Gjør daglige ting lett å nå. Behold klær, briller, telefon eller andre nødvendige ting på kjente steder og i en høyde personen kan nå uten å klatre.

Vaskerom, lagring og uteområder

• Sikre rengjøringsmidler, medisiner og verktøy. Sjekk skap, vaskeområder, garasjer, boder og kjellere. Oppbevar kjemikalier i originalbeholderne, og sikre skarpe verktøy eller maskiner når det er en konkret risiko.
• Sjekk apparater og alarmer. Sørg for at røykvarslere og karbonmonoksidvarslere finnes og fungerer. Følg instruksjonene for testing og skifte av batteri.
• Hold en nødkontaktliste lett tilgjengelig. Ta med lokalt nødnummer, personens viktigste kontakter og informasjon en betrodd hjelper kan trenge. Ikke legg private detaljer der besøkende kan se dem.
• Sjekk veien utenfor. Se etter dårlig belysning, ujevne flater, slanger eller verktøy i en gangvei. Gjør endringer én om gangen, slik at kjente veier fortsatt gjenkjennes.

For rutiner om natten har veiledningen om søvn mer om endringer i søvnen og kjente kveldsvaner.

Hvordan kan jeg holde endringene respektfulle?

Sikkerhet og selvstendighet må fungere sammen. Hvis en endring hindrer noen i å bruke et rom eller gjøre en kjent oppgave, stans og se etter et mindre begrensende alternativ. Noen organisasjoner lister låser for bestemte risikoer; det er ikke en generell instruksjon. Før du endrer en dør eller begrenser en vei, få lokal råd om hjemmet og brannsikkerhet, og tenk over hvordan personen kommer seg ut i en nødsituasjon. Behold en trygg utgang.

Forklar gjerne en endring før du gjør den, og gi personen tid til å venne seg til den. Alzheimer’s Society råder til å vurdere om utstyret er trygt å bruke alene, om det må installeres, og om det kan gjøre en annen husholdningsoppgave vanskeligere. Spør personen hva de legger merke til etter endringen. Hvis de unngår rommet eller slutter å bruke noe de setter pris på, juster planen.

Gå gjennom hjemmet på nytt når rutiner, bevegelse eller syn endrer seg, eller etter en nestenulykke. Et rom som fungerte godt forrige måned kan trenge annen belysning eller en tydeligere vei nå. Du kan holde en kort liste over hva som har endret seg og hva som fortsatt fungerer, i stedet for å prøve å redesigne hele hjemmet på en gang.

Hvem kan hjelpe med tilpasninger i hjemmet?

En ergoterapeut kan vurdere hvordan personen beveger seg gjennom hjemmet, og foreslå utstyr eller endringer for daglige oppgaver. Avhengig av bekymringen kan en fysioterapeut, en distriktssykepleier, en apoteker eller en boligfaglig person også hjelpe. Alzheimer’s Society nevner at en ergoterapeut i Storbritannia kan være tilgjengelig via fastlege, sykehus eller lokal omsorgstjeneste; veiene er forskjellige andre steder. For installasjon eller endring av gass-, elektrisk-, konstruksjons- eller brannsikkerhetsutstyr, bruk en kvalifisert lokal fagperson.

Hvis du leier, spør utleier eller boligselskapet før du gjør permanente endringer. En lokal tjeneste for eldre eller funksjonshemmede kan forklare hvilke vurderinger og støtte som finnes. Hvis et problem er akutt, løs den konkrete faren først, og be om fagperson-hjelp for alt du er usikker på hvordan du kan endre trygt.

Hvor ofte bør jeg gå gjennom hjemmet?

Gå gjennom det når en kjent oppgave blir vanskeligere, bevegelse eller syn endrer seg, eller det har vært en nestenulykke. Start med rommet eller rutinen knyttet til endringen. Du trenger ikke å fullføre alle punkter på en sjekkliste; behold det som fungerer, og gå gjennom én praktisk endring om gangen. Hvis et fall allerede har skjedd, dekker vår veiledning om hva du bør gjøre etter et fall de umiddelbare stegene og oppfølgingen.