Å reise sammen med noen som har demens

Reise kan fortsatt være et alternativ når personen har lyst til å dra, og planen passer behovene deres. Et kort besøk hos familien kan være enklere enn en fullpakket reise, og en dagstur kan passe bedre enn en overnatting. Spør hva personen ønsker å få ut av turen, og lag deretter en plan med rom for å ta pauser eller endre den.

Alzheimer’s Association sin reiseguide og Dementia Australias reiseråd legger begge vekt på at planleggingen tar hensyn til personens komfort og rutiner. Denne guiden gir generelle forberedelser, ikke en vurdering av om reise er trygt for en bestemt person.

Hvordan vet vi om en tur passer for oss?

Snakk om turen med personen, med kjente ord og en enkel beskrivelse av hvor dere skal og hvem som blir der. Hvis personen ikke vil dra, må du respektere det. Dere kan i stedet planlegge et måltid, en telefonsamtale eller en kjent aktivitet hjemme.

Tenk over hva personen klarer godt i dag. Vurder hvordan vedkommende reagerer på endringer i rutiner, støy, folkemengder, lange gangavstander, venting og ukjente rom. Hvis flere deler av turen sannsynligvis blir vanskelige, gjør den enklere eller velg en annen måte å tilbringe tid sammen på. Dementia Australia anbefaler å spørre lege når du er usikker på om reisen passer for personens helse eller behov for støtte.

Hvis personen har fått et nytt helseproblem, trenger hjelp med medisiner eller har bevegelsesbehov som kan endre seg under reisen, spør riktig helsepersonell før dere bestiller. Ikke stopp, endre eller flytt forskrevne medisiner for en tur uten råd fra den som har forskrevet dem, eller fra apoteket.

Hva slags tur bør vi planlegge?

• Velg et kjent reisemål når det er mulig. Et sted personen kjenner, eller et besøk med kjente mennesker, kan innebære færre endringer enn en ny rute og et travelt program med severdigheter.
• Hold ruten enkel. Velg færre bytter og unngå stramme forbindelser. Sjekk hvor toalettene, sitteplassene og de stille områdene er før dere drar.
• Reis på et godt tidspunkt på dagen. Planlegg etter personens vanlige energinivå og døgnrytme. Sett av tid til måltider, medisiner, hvile og å gjøre seg klar.
• Hold programmet lett. Én hovedaktivitet kan være nok. Unngå å fylle hver time; la det være rom for forsinkelser eller en tidlig hjemreise.
• Spør om hjelp i god tid. Flyselskaper, togselskaper, hoteller og steder har ulike tjenester og regler. Ta kontakt tidlig og spør om hjelp med bevegelse, plassering, tilgjengelige toaletter og hjelp med å finne frem.

Guiden om roligere høytider har ideer til besøk og familiesamlinger. Hvis dere skal treffe slektninger, dekker besøksguiden vår samtale, korte besøk og hvordan man kan avslutte uten press.

Hva bør vi pakke?

Ha en liten reiseveske med det viktigste. Den bør være hos en pålitelig følgesvenn, ikke i innsjekket bagasje.

• Medisiner og helseinformasjon. Ta med personens vanlige medisiner i original emballasje, nok til den planlagte turen pluss en rimelig forsinkelse, og en oppdatert medisinliste. Sjekk gjeldende regler for transport og reisemål før du tar med reseptbelagte medisiner. Hold doser og tidspunkter slik de er forskrevet.
• Legitimasjon og kontakter. Ta med personens legitimasjon, adressen til overnattingsstedet, kontaktopplysninger til nødkontakter og en skriftlig reiseplan. Der det er nyttig og avtalt, kan du ta med et kort med omsorgspersonens kontaktopplysninger.
• Trygghetsting. Pakk briller, høreapparat med batterier eller lader, kjente snacks, vann, lommetørklær, et lett plagg og skifte av klær. En kjent gjenstand eller et bilde kan gjøre det lettere å falle til ro i et ukjent rom.
• Kopier av viktig informasjon. Ha en papir- eller digital kopi av billetter, bestillinger, forsikring og relevant helseinformasjon. Del reiseplanen med en pålitelig person som ikke reiser med dere.

Hvor mye informasjon dere trenger å ha med, avhenger av turen. Oppbevar personlige opplysninger trygt, og del dem bare med dem som trenger dem for å kunne gi hjelp.

Hvordan kan vi gjøre reisedagen enklere?

Fortell personen hva som skjer videre, ett steg om gangen. Gi ekstra tid til å gjøre seg klar, sjekke inn, bruke toalettet og flytte seg mellom steder. Hvis planene endrer seg, forklar neste steg enkelt i stedet for å gjenta et langt program.

Hold dere sammen på travle eller ukjente steder. Hvis personen blir sliten eller urolig, stopp et roligere sted, tilby vann eller en kjent aktivitet, og bestem sammen om dere skal fortsette. La ikke personen være alene på et ukjent sted der vedkommende kan bli forvirret eller redd.

Hvis dere flyr eller bruker en stor stasjon, spør transportøren hvilken hjelp som finnes og hvordan du ber om den. Rutiner kan endre seg, så bekreft detaljene direkte med flyselskapet, stasjonen eller stedet før reisen. Stol ikke på en gammel sjekkliste når det gjelder dagens sikkerhets- eller tilgjengelighetsregler.

Hva er en god reserveplan?

Bestem på forhånd hva dere gjør hvis personen vil dra hjem, turen blir forsinket, eller noen trenger hvile. Velg én kontaktperson som kan hjelpe over telefon. Gjør det lett å finne adressen til overnattingsstedet og hjemreiseruten, og vit hvor dere kan sitte rolig eller bruke toalett.

Korte ned turen hvis det trengs. Et besøkssted som må hoppes over, eller en tidlig hjemreise, er ikke et nederlag. Hvis reisen blir stressende, velg en roligere aktivitet når dere er hjemme igjen. Kommunikasjonsguiden har ideer til å snakke rolig og gi én opplysning om gangen.

Bør vi si fra til hotellet eller reiseselskapet?

Hvis personen samtykker, si bare det personalet trenger å vite for å kunne gi nyttig hjelp. Du kan for eksempel be hotellet notere et bevegelsesbehov eller be om et tilgjengelig rom. Hvis personen ikke ønsker at diagnosen deles, diskuter en annen måte å be om hjelp på som beskytter personvernet.

Ved en lengre reise bør du beholde personens vanlige måltider, søvn og medisintidspunkter så nær normalen som mulig. Planlegg en rolig første dag, og sett av tid til hvile når dere kommer hjem. Små, kjente valg kan gjøre reisen lettere å tilpasse seg.