Å se smerte hos en som har demens

Personer som lever med demens kjenner smerte, selv når de ikke kan forklare den tydelig. En person kan bruke andre ord, gester eller endringer i atferd for å vise at noe er galt. En pårørende kan legge merke til og dele slike endringer, men bør ikke stille diagnosen alene.

Dementia Australias veiledning om smerte anbefaler å spørre direkte, og å be om en legevurdering når smerte mistenkes. Alzheimer’s Association påpeker også at fysisk ubehag kan bidra til endringer i atferd. Denne veiledningen gir generell informasjon, ikke en smertevurdering eller en behandlingsplan.

Kan en som har demens kjenne smerte uten å si det?

Ja. Smerten er like reell når en person ikke finner ordene for den. De forstår kanskje ikke et spørsmål om en bestemt kroppsdel, eller de har vansker med å si når eller hvordan noe gjør vondt. Ikke anta at stillhet betyr at personen har det bra.

Spør i et rolig øyeblikk med ord de kjenner igjen. «Har du vondt?» eller «Gjør dette vondt?» kan være lettere enn en lang forklaring. Noen kjenner igjen ord som «verker», «ukomfortabel» eller «vondt». Gi dem tid til å svare, og godta svaret uten å teste det eller korrigere det.

Still ett enkelt spørsmål, og vent. Personen kan peke, gjøre en gest eller bruke en kjent setning i stedet for å nevne en kroppsdel. Unngå raske spørsmål, eller spørsmål som leder mot et ja. Hvis de sier nei, men du har lagt merke til en endring, del endringen med helsepersonell i stedet for å krangle om smerten finnes.

Hvilke endringer er verdt å legge merke til?

Se etter endringer fra personens vanlige uttrykk, bevegelse og rutine. De kan grimase, rynke pannen, gråte, stønne, beskytte en del av kroppen, bevege seg mindre, sove annerledes eller miste interessen for mat. De kan også bli uvanlig stille, frustrerte eller urolige.

Ingen av disse tegnene beviser at personen har vondt. De kan ha mange årsaker. En endring som at personen avslår et måltid, kan henge sammen med smerte i munnen, men kan også ha en annen forklaring. Del det du ser med lege eller sykepleier, og la dem vurdere årsaken.

Hvordan kan jeg beskrive det jeg har lagt merke til?

Skriv ned noen fakta som kan forklare endringen. Noter hva som skjedde, når det startet, hvor ofte du ser det, og hva som foregikk på det tidspunktet. Nevn for eksempel om personen skjærer ansiktet når de reiser seg, unngår en kjent aktivitet eller spiser mindre enn vanlig. Ta med personens egne ord eller gester.

Sammenlign endringen med personens normale mønster, ikke med noen andres. En stille person roper kanskje ikke når de har vondt; en annen uttrykker ubehag ved å bevege seg mer eller snakke mer. Unngå å sette en smertescore eller å bestemme at en atferd har én årsak. Målet er å gi helsepersonell nyttige observasjoner.

Hvis personen samtykker, del notatene med familiemedlemmet, sykepleieren eller legen som er involvert i omsorgen. Hold informasjonen privat, og videresend bare det som hjelper personen å få god omsorg. Vår veiledning om sykehusbesøk gir mer om hvordan du deler kommunikasjonspreferanser med sykehuspersonalet.

Hva bør jeg gjøre hvis jeg tror personen kan ha vondt?

Kontakt helsepersonell og beskriv hva som har endret seg. Smerte kan ha mange årsaker, blant annet gamle skader, artrose, tannproblemer, infeksjon, forstoppelse eller trykk fra å sitte i samme stilling. En kliniker kan sjekke personens helse og avgjøre hvilken vurdering eller behandling som passer.

Ikke start en smertestillende, endre en dose eller stans en annen medisin basert på en nettside. Noen medisiner kan virke sammen med andre eller være utrygge for personer med bestemte helseplager. Følg personens omsorgsplan, og spør forskriveren eller apoteket når noe er uklart.

Du kan også redusere det akutte presset mens du søker råd. Spør hva som ville føles mer behagelig, la personen hvile, og ikke insister på en bevegelse eller aktivitet som gjør vondt. Snakk med helsepersonell før du bruker varme, kulde, massasje eller en annen behandling hvis du er usikker på om det er trygt.

Kan en endring i atferd skyldes noe annet?

Ja. Smerte er én mulig årsak til uro, men endringer kan også henge sammen med tretthet, et forvirrende miljø, sult, infeksjon, virkninger av medisin eller et annet helseproblem. Se på hva som skjedde før endringen, og om den gjentar seg, men prøv ikke å finne den medisinske årsaken alene.

Hvis en person plutselig blir mer forvirret eller svært ulik seg selv, si fra til helsepersonell med en gang. NHS sier at plutselig forvirring krever øyeblikkelig medisinsk hjelp. Bruk de lokale nødtjenestene eller hastetilbudet der du bor.

Hvis endringen er gradvis eller kommer tilbake, bestill en legetime og ta med notatene dine. Veiledningen om å forberede et legebesøk har en enkel måte å skrive opp spørsmål og beskrive endringer på.

Hvordan kan hjelpere reagere på en måte som føles respektfull?

Fortell personen hva du gjør før du hjelper. Spør om lov før du berører dem eller flytter et klesplagg. Tilby ett lite valg, for eksempel å hvile nå eller sitte et annet sted, og gi tid til svar. Hvis de takker nei, stans og spør helsepersonell om en annen tilnærming.

Spør personen hvilke ord eller hvilken type hjelp de foretrekker. Med deres samtykke kan du dele nyttig informasjon med andre hjelpere du stoler på, slik at personen ikke må forklare det samme om og om igjen. Snakk ikke om dem som om de ikke er til stede.

Smerte kan være vanskelig å se utenfra. Å spørre forsiktig, følge med på endringer og få faglig råd kan hjelpe personen å bli hørt, uten at du behandler et tegn som en diagnose.