Sykehusbesøk med demens

Et sykehusbesøk kan forstyrre kjente rutiner og være vanskelig å forstå. En person som lever med demens kan trenge mer tid, mer forklaring og hjelp med daglige oppgaver mens de er der. Å planlegge hva du skal dele med personalet kan støtte både personen og de som hjelper dem.

Alzheimer’s Association sin veiledning om sykehus og utskrivning og Dementia Australia sin veiledning om å dra til sykehus anbefaler å forberede nyttig informasjon, kjente ting og oppfølgingsspørsmål. Sykehuspersonalets instruksjoner har forrang foran denne generelle veiledningen.

Hvordan kan jeg forberede et planlagt sykehusbesøk?

Hvis besøket er planlagt, spør personen hva de forstår om det og hva de gjerne vil vite. Involver dem i beslutninger så mye de ønsker. Noen foretrekker å høre om besøket lenge på forhånd; andre kan føle seg mindre engstelige av en kort, rolig forklaring nærmere tidspunktet. Følg personens ønske når det er mulig.

Spør sykehuset hvilken informasjon og hvilke eiendeler du bør ta med. En oppdatert liste over medisiner, allergier hvis de er kjent, og navn og telefonnumre til faste helsepersonell kan hjelpe personalet. Ta med briller, høreapparat, kjente klær, toalettsaker og en trøstegjenstand hvis sykehuset tillater det. Behold juridiske eller forhåndsbestemte omsorgsdokumenter hos personen bare hvis de er relevante, og hvis personen eller den som har fullmakt til å bestemme, velger å ta dem med.

Planlegg hvem som kan følge personen, og hvordan familie eller betrodde hjelpere skal dele oppdateringer. Hvis én person ikke kan være der hele tiden, be en annen betrodd person ta en tur. Personen kan ønske selskap under noen deler av besøket og privatliv under andre.

Hvilken informasjon bør jeg dele med sykehuspersonalet?

Del detaljer som hjelper personalet å kommunisere med og ta vare på denne personen. Med personens samtykke, skriv et kort notat med foretrukket navn, hvordan de kommuniserer, hva som hjelper dem å forstå, og eventuelle rutiner eller trøstegjenstander som betyr noe. Du kan også nevne hvordan de viser smerte eller uro, hvis de ikke bruker ord for det.

Hold notatet kort og privat. Del det med de medlemmene av behandlingsteamet som trenger det. Spør personalet hvordan de foretrekker å få informasjonen, og hvor de vil at den skal oppbevares. Ikke legg sensitive detaljer på en offentlig tavle, og ikke del dem med besøkende som ikke trenger dem.

Personen bør være med i samtalene når det er mulig. Be personalet snakke direkte til dem, bruke enkle ord og gi tid til å svare. Hvis du må legge til noe personen kanskje ikke husker, forklar det du har observert uten å gjette årsaken.

Hvordan kan jeg hjelpe under et besøk på akuttmottak?

Hvis turen er uventet, beskriv hva som skjedde, når det begynte, og hva som har endret seg fra personens vanlige atferd. Personalet kan stille samme spørsmål mer enn én gang. Et kort skriftlig notat kan hjelpe deg å gi samme klare beskrivelse til ulike personer.

Fortell personalet at personen har demens, og hva som vanligvis hjelper. Spør hvem som blir hovedkontakt for oppdateringer. Hvis personen venter, kan en kjent stemme, en rolig gjenstand å se på, eller briller og høreapparat hjelpe, hvis personalet sier at det er trygt å bruke dem.

Følg instruksjonene fra det kliniske teamet. Før du hjelper med mat, drikke, medisin, gåing eller personlig stell, sjekk med personalet hva som er trygt akkurat da. Undersøkelser eller behandling på sykehuset kan endre hva personen klarer en stund.

Hva bør jeg gjøre hvis personen virker plutselig annerledes?

Si fra til sykepleier eller lege med en gang hvis personen plutselig blir mer forvirret eller oppfører seg svært annerledes enn vanlig. Anta ikke at dette bare er demens. NHS-veiledningen om plutselig forvirring sier at plutselig forvirring krever umiddelbar medisinsk oppmerksomhet.

Fortell når endringen begynte, og hva du har lagt merke til. En person kan vise ubehag gjennom endringer i uttrykk, bevegelse, søvn eller spising, selv om de ikke kan forklare det. Be behandlingsteamet vurdere endringen i stedet for å prøve å stille diagnose selv.

Hvordan kan jeg støtte personen under oppholdet?

Behold kjente rutiner når personalet sier at de er trygge. Ta med et kjent bilde eller en annen trøstegjenstand, reduser unødig støy hvis det er mulig, og forklar ett steg om gangen. La personen gjøre det de kan og ønsker selv. Spør personalet før du flytter utstyr, endrer rommet eller hjelper med mat og personlig stell.

Personen kan trenge hjelp til å bruke tilkallingsknappen, finne toalettet eller forstå en ny timeplan. Fortell personalet hvilken støtte de vanligvis trenger, og spør hvordan du kan be om hjelp mellom besøkene. Hvis personen ønsker at noen skal være hos dem, spør hva sykehuset kan tillate av besøk eller overnattingsstøtte.

Et sykehusopphold kan også slite ut pårørende. Be en annen betrodd person ta en vakt hvis personen er enig. Spør sykehuskontakten eller sosionomen om støtte til personen og familien mens oppholdet fortsetter.

Hva bør jeg sjekke før personen drar?

Be om en skriftlig utskrivningsplan. Sjekk at den forklarer oppfølgingsavtaler, omsorgsoppgaver, eventuelle medisinendringer og hvem du skal kontakte hvis det oppstår et problem. Hvis instruksjonene er uklare, be utskrivningsteamet forklare dem før du drar.

Diskuter hvilken støtte som trengs hjemme. Tenk på hvem som kan hjelpe med måltider, bevegelse, vask, avtaler og eventuelt nytt utstyr eller nye hjemmetjenester. Vær ærlig om hva familie og venner faktisk kan bidra med. Spør utskrivningskoordinatoren om andre lokale tjenester hvis planen virker vanskelig å gjennomføre.

Etter at personen er kommet hjem, ta deg tid til å hvile og komme tilbake til kjente rutiner. Del den skriftlige planen bare med de personene personen har samtykket til skal være med. Hvis personen plutselig blir forvirret eller alvorlig syk, søk umiddelbar medisinsk hjelp i stedet for å vente på en vanlig oppfølging.

Et rolig besøk er ikke alltid mulig, særlig i en nødsituasjon. God planlegging, tydelig kommunikasjon og en skriftlig utskrivningsplan kan likevel hjelpe alle med å vite hva som skjer videre.