Hjemmesikkerhet for en med demens

En endring i hjemmet bør løse et problem personen faktisk har møtt, ikke gjøre hvert rom til en liste med begrensninger. Start med ett rom og én bekymring: en mørk gang etter middag, en ledning over en gangvei, eller usikkerhet rundt en komfyr. Målet er å gjøre hverdagsrutinene lettere å fortsette med.

Alzheimer’s Associations sjekkliste for hjemmesikkerhet tar for seg risiko på kjøkken, bad, soverom, lagringsrom og utearealer. Den sier også at endringer bør støtte personens behov og selvstendighet. Alzheimer’s Societys veiledning om utstyr i hjemmet forklarer hvordan små endringer kan gjøre hverdagsrutiner enklere og tryggere. Ingen av listene passer for alle personer eller alle hjem.

Hvordan starter jeg en gjennomgang av hjemmesikkerheten?

Velg ett rom der noe allerede har gått galt, eller der det er vanskelig. Hvis personen vil være med, gå gjennom rommet sammen og spør hva som føles vanskelig. Du kan legge merke til en løs ledning; personen kan påpeke at en bryter er vanskelig å nå, eller at en kjent stol har blitt flyttet. Begge synspunktene hjelper deg å velge en endring som gir mening.

Skriv problemet ned med enkle ord: «Gangen er mørk etter middag», «Badedøren er vanskelig å finne om natten», eller «Rengjøringsmiddelet står ved vasken». Velg deretter ett praktisk tiltak og se om det hjelper. Du trenger ikke å kjøpe utstyr for hver bekymring. Bedre lys, en ryddig vei eller å flytte en ofte brukt ting innen rekkevidde kan være nok.

Alzheimer’s Societys tips om hjemmesikkerhet inneholder eksempler fra mennesker som er berørt av demens, for eksempel å holde nyttig informasjon lett tilgjengelig og bruke bevegelsessensorer for lys om natten. Se på dette som ideer å vurdere, ikke instruksjoner alle må følge.

Hva bør jeg sjekke i hvert rom?

Innganger, gangveier og trapper

• Gjør veien lett å se. Sjekk at innganger, trapper og veien mellom soverom og bad har jevnt lys. Et nattlys eller en bevegelsessensor kan hjelpe hvis personen ofte er oppe etter mørkets frambrudd.
• Rydd gangveiene. Flytt løse ledninger, rot og ting som er lette å snuble over. Sjekk at tepper ligger flatt; fjern eller fest et teppe bare hvis det skaper et problem.
• Se på nivåforskjeller. Hvis et trinn eller en terskel er vanskelig å se, spør en ergoterapeut eller en fagperson om hjemmesikkerhet hvilken endring som gir bedre synlighet uten å skape en ny kant å snuble i.
• Behold kjente gjenstander der de gir mening. En stol, en lampe eller en ofte brukt ting kan hjelpe en person med å følge en rutine. Hvis alt flyttes for at det skal se ryddigere ut, kan veien bli mindre kjent.

Kjøkken

• Gå gjennom bruken av apparater. Hvis det har vært et problem med komfyren eller et annet apparat, se på sikkerhetsløsninger laget for det bestemte apparatet. Alzheimer’s Association nevner automatisk avstengning og sikkerhetsutstyr for komfyrer som mulige tiltak. Få faglig råd før du endrer gass- eller elektrisk utstyr.
• Hold legemidler og ikke-matvarer adskilt fra mat. Organisasjonen anbefaler å oppbevare legemidler trygt, ikke på kjøkkenbenken. Hvis personen selv håndterer sine legemidler, spør en apotekansatt eller en helsefaglig person om en plan som ivaretar den rutinen.
• Oppbevar rengjøringsmidler og farlige produkter trygt. Behold dem i originalemballasjen, borte fra mat, og utilgjengelig når det trengs. Hell aldri kjemikalier over i en drikkeflaske eller et matglass.
• Hold nyttige kjøkkenredskaper tilgjengelige. Et trygt oppsett bør gjøre det mulig for personen å fortsette med oppgaver hun eller han liker, når det er mulig. Hvis du endrer et skap eller et apparat, forklar endringen og sjekk om den skaper forvirring.

Hvis bekymringen dukker opp under en felles husarbeidsoppgave, har veilederen om husarbeid ideer til hvordan du kan tilpasse oppgaven og samtidig la personen være med.

Bad

• Lys opp veien og rommet. Sjekk bryteren, nattbelysningen og veien til toalettet. Alzheimer’s Society foreslår et nattlys eller en sensorlampe når det hjelper personen å finne rommet.
• Sjekk glatte flater og støtter. Hvis gulvet eller badekaret er glatt, spør en kvalifisert fagperson om et egnet skli-sikkert underlag, et håndlist eller annen støtte. Riktig plassering avhenger av personen og badet.
• Hold rommet lett å kjenne igjen og bruke. Legg daglige ting der personen forventer dem. Hvis hun eller han har problemer med å finne toalettet, kan et enkelt skilt eller å la døren stå åpen hjelpe, hvis det passer i hjemmet.
• Ikke ta med en mobil varmeovn inn på badet. Hold elektrisk utstyr unna våte områder, og følg produsentens anvisning.

Soverom og nattrute

• Rydd veien fra seng til bad. Fjern gjenstander fra gulvet, og sjekk at personen kan nå en lampe uten å gå gjennom et mørkt rom.
• Sjekk varmeteppe og varmeapparater. Hvis et elektrisk teppe, en varmepute eller en mobil varmeovn er i bruk, gjennomgå plasseringen og bruksanvisningen. Be om råd hvis det er fare for brannskader, eller hvis personen ikke kan bruke det trygt alene.
• Gjør daglige ting tilgjengelige. Oppbevar klær, briller, telefon eller andre nødvendige ting på kjente steder og i en høyde personen kan nå uten å klatre.

Vaskerom, lagring og utearealer

• Sikre rengjøringsmidler, legemidler og verktøy. Sjekk skap, vaskerom, garasjer, uthus og kjellere. Oppbevar kjemikalier i originalemballasjen, og hold skarpe verktøy eller maskiner sikret når det finnes en bestemt risiko.
• Sjekk apparater og alarmer. Sørg for at røykvarslere og karbonmonoksidvarslere finnes og fungerer. Følg instruksjonene for testing og batteribytte.
• Hold en nødkontaktliste lett tilgjengelig. Ta med lokale nødnumre, personens viktigste kontakter og informasjon en betrodd hjelper kan trenge. Legg ikke private opplysninger der en besøkende kan se dem.
• Sjekk veien utenfor. Se etter dårlig belysning, ujevnt underlag, slanger eller verktøy i gangveien. Gjør endringer én om gangen, slik at kjente ruter fortsatt er gjenkjennelige.

For rutiner om natten har veiledningen om søvn mer om endringer i søvnen og kjente kveldsvaner.

Hvordan kan jeg gjøre endringene respektfulle?

Sikkerhet og selvstendighet må fungere sammen. Hvis en endring hindrer noen i å bruke et rom eller gjøre en kjent oppgave, stans opp og se etter et mindre begrensende alternativ. Noen organisasjoner lister opp låser for bestemte risikoer; det er ikke en generell anbefaling. Før du endrer en dør eller begrenser en vei, få lokal råd om brann- og hjemmesikkerhet, og tenk på hvordan personen skal komme seg ut i en nødssituasjon. Hold en trygg utgang tilgjengelig.

Forklar gjerne en endring før du gjør den, og gi personen tid til å venne seg til den. Alzheimer’s Society råder til å tenke på om utstyret er trygt å bruke alene, om det må installeres, og om det kan gjøre en annen husholdningsoppgave vanskeligere. Spør personen hva hun eller han merker etter endringen. Hvis personen unngår rommet eller slutter å bruke noe hun eller han setter pris på, juster planen.

Gå gjennom hjemmet på nytt når rutiner, bevegelse eller syn endrer seg, eller etter et nesten-uhell. Et rom som fungerte godt forrige måned, kan trenge et annet lys eller en tydeligere vei nå. Du kan føre en kort liste over hva som har endret seg, og hva som fortsatt fungerer, i stedet for å prøve å redesigne hele hjemmet på én gang.

Hvem kan hjelpe med tilpasninger i hjemmet?

En ergoterapeut kan vurdere hvordan personen beveger seg i hjemmet, og foreslå utstyr eller endringer for daglige oppgaver. Avhengig av bekymringen kan også en fysioterapeut, en hjemmesykepleier, en apotekansatt eller en fagperson i bolig- eller boligomsorg hjelpe. Alzheimer’s Society påpeker at en ergoterapeut i Storbritannia kan være tilgjengelig via fastlegen, sykehuset eller en lokal omsorgstjeneste; i andre land varierer veiene. Ved installasjon eller endring av gass-, elektrisk, bygningsmessig eller brannsikkerhetsutstyr, bruk en kvalifisert lokal fagperson.

Hvis du leier, spør utleier eller boligselskapet før du gjør varige endringer. En lokal tjeneste for eldre eller funksjonshemmede kan forklare hvilke vurderinger og støtte som finnes. Hvis et problem er akutt, løs den konkrete faren først, og be om fagfolk til det du er usikker på hvordan du skal endre trygt.

Hvor ofte bør jeg gå gjennom hjemmet?

Gå gjennom det når en kjent oppgave blir vanskeligere, bevegelse eller syn endrer seg, eller det har vært et nesten-uhell. Start med rommet eller rutinen som er knyttet til endringen. Du trenger ikke å fullføre alle punktene på en sjekkliste; behold det som fungerer, og gå gjennom én praktisk endring om gangen. Hvis det har skjedd et fall, dekker veiledningen om hva du gjør etter et fall de umiddelbare stegene og oppfølgingen.