Munnstell for en som har demens

Munnstell er personlig. En person som lever med demens kan glemme en kjent rutine, synes det er slitsomt å bruke tannbørsten, eller føle seg ukomfortabel når en annen tilbyr hjelp. Hold rutinen rolig og respektfull. Personen bør gjøre så mye de kan og ønsker selv.

Alzheimer’s Associations veiledning om tannstell og Dementia Australias råd om tannstell foreslår å bruke en kjent rutine, korte instrukser og hjelp fra tannlegen når problemer oppstår. Denne siden er generell informasjon, ikke tannlegefaglig råd eller en omsorgsplan for en bestemt person.

Hvordan kan jeg holde det daglige munnstellet kjent?

Bruk personens vanlige tidspunkt og sted hvis det fortsatt fungerer. Legg tannbørsten, tannkremen og håndkleet der personen forventer å finne dem. Forklar hva du skal gjøre før du begynner, og gi så ett enkelt signal om gangen. «Ta tannbørsten» er lettere å følge enn en lang rekke instrukser.

Gi personen tid til hvert steg. Hvis de kan pusse selv, la dem gjøre det. Hvis en påminnelse er nok, vent før du tilbyr mer hjelp. Noen synes det er lettere å sitte ved vasken, eller å bruke en tannbørste med håndtak de kan holde godt. Spør tannlegen om alternativer hvis den vanlige børsten er vanskelig å bruke.

Gjør ikke tannpussingen til en prøve eller en konkurranse. Hvis personen sier nei, trekker seg unna eller blir opprørt, stans. Prøv igjen senere, endre situasjonen, eller be tannlegen om råd. Ikke tving børsten inn i munnen, og ikke hold personen fast for å fullføre oppgaven.

Hvis en rutine som tidligere fungerte blir vanskelig, legg merke til hvilket steg som er vanskelig. Personen er kanskje usikker på hva de skal gjøre med børsten, liker ikke en ny tannkrem, er trøtt eller har ubehag i munnen. Dette er mulige forklaringer, ikke en diagnose. Et kort notat om når vanskene oppstår, kan hjelpe tannlegen å drøfte videre tiltak. Endre én del av rutinen om gangen, slik at det er tydelig hva personen foretrekker.

Hvordan kan jeg hjelpe og samtidig ivareta privatlivet?

Spør før du hjelper, selv om personen har fått hjelp før. Fortell hva du planlegger å gjøre, og vent på svaret. Hvis de samtykker, hold døren lukket, bruk et håndkle for å beskytte klærne, og avdekk bare det området som trengs. Bli enige om hvilken hjelper personen føler seg trygg med.

Hvis personen trenger praktisk hjelp, forklar hvert steg før du gjør det, og stans hvis de viser nød. En tannlege kan vise en trygg rutine tilpasset personens behov. Ikke improviser fysisk veiledning, og ikke bruk en teknikk du ikke har fått vist av en kvalifisert fagperson.

Hva bør jeg vite om proteser?

Oppbevar proteser på personens vanlige, tydelig merkede sted. Spør tannlegen hvordan de skal rengjøres og oppbevares, og om passformen bør kontrolleres hvis personen virker ukomfortabel. Hvis proteser brukes i en omsorgsinstitusjon, merk oppbevaringsboksen slik at personalet kan identifisere den.

Ikke tving protesen inn i munnen hvis personen motsetter seg eller virker å ha smerter. En løs eller ubehagelig protese kan gjøre det vanskeligere å spise; spør tannlegen hva du skal gjøre. Veiledningen om måltider forklarer hvordan du kan legge til rette for et rolig måltid, og når spisingsproblemer krever faglig råd.

Hvordan kan vi forberede et tannlegebesøk?

Book et tidspunkt da personen vanligvis er uthvilt. Når personen samtykker, si fra til tannklinikken på forhånd at de kan trenge mer tid, en rolig forklaring eller hjelp fra noen de stoler på. Ta med en oppdatert medisinliste og et kort notat om hva som har blitt vanskelig, for eksempel tannpuss, tygging eller bruk av protese.

Be tannhelsepersonellet forklare hva som skjer, ett steg om gangen. En kjent følgesvenn kan hjelpe personen å føle seg tryggere, men personen bør fortsatt være en del av samtalen og beslutningene. Hvis det er vanskelig å reise til et vanlig kontor, spør tannlegen om tilgjengelige timealternativer i ditt område.

Hvordan kan andre hjelpere holde rutinen konsekvent?

Hvis et familiemedlem, en hjemmehjelp eller en ansatt på et sykehjem hjelper til, bli enige med personen om en rutine de er komfortable med. Bruk samme kjente sted og korte signal når det er mulig. Spør om personen foretrekker at en bestemt person hjelper hver gang.

Hvis personen samtykker, del bare det som hjelper neste hjelper: foretrukket tidspunkt, hva de kan gjøre selv, hvilket steg som er vanskelig, og når de ønsker at hjelpen skal stoppe. Hold eventuelle skriftlige notater private, og følg omsorgsstedets vanlige rutiner. En skriftlig rutine er en veiledning, ikke tillatelse til å fortsette når personen sier nei. Preferanser kan endre seg, så spør på nytt og tilpass. Hvis flere tilnærminger har blitt vanskelige, beskriv det du har lagt merke til for tannhelsepersonellet, og be om råd for den aktuelle personen.

Hvilke tegn bør jeg nevne for tannlegen?

Smerter i munnen er ikke alltid lette å beskrive. Å ta seg i ansiktet, å nekte å pusse tennene, endringer i spising eller urolig søvn kan være ledetråder, men de beviser ikke et tannproblem. Fortell tannlegen hva du har lagt merke til, og når det startet. Tannlegen kan sjekke for smerter, tannkjøttproblemer, hull eller en protese som ikke sitter godt lenger.

Hvis noen får et nytt problem med tygging eller svelging, kontakt helsepersonellet eller tannlegen. Ikke endre matens konsistens, bruk munnbehandlinger eller prøv svelgeteknikker basert på en generell artikkel. Søk akutt hjelp ved sterke smerter, hevelse, blødning eller andre akutte medisinske problemer.

Målet er en rutine personen kan godta, med minst mulig hjelp. Et kjent påminnelsessignal, en behagelig stilling eller et nytt forsøk senere kan være nok. Hvis problemet vedvarer, spør tannlegen hvilken støtte som passer for personen.