Når noen med demens ser eller hører ting

Å se, høre, lukte, smake eller kjenne noe som andre ikke legger merke til, kan føles virkelig for personen. Det kan være skremmende, eller det kan ikke bekymre dem i det hele tatt. Start med hvordan personen har det, og om noen er utrygge, i stedet for å prøve å bevise hva som skjedde eller ikke skjedde.

En opplevelse kan være en hallusinasjon, men den kan også være en feiltolkning eller en feilidentifikasjon. En skygge kan ligne på en person, og en kjent person kan bli forvekslet med en annen. Du trenger ikke å avgjøre hva som skjer. Beskriv det personen sier og det du legger merke til, og spør en behandler hvis du er bekymret.

Hva bør jeg gjøre i øyeblikket?

Vær rolig, spør hvordan personen har det, og tilby trygghet uten å krangle. Alzheimer’s Association anbefaler å vurdere om opplevelsen er plagsom eller farlig. Hvis personen er komfortabel og trygg, er det kanskje ikke nødvendig å avbryte.

• Anerkjenn følelsen. Du kan si: «Jeg ser ingen, men jeg skjønner at dette er skremmende. Jeg er her.» Dette er ærlig, og det viser personen at du tar dem på alvor.
• Hold ordene korte. En lang forklaring eller gjentatte rettelser kan øke stresset. La personen beskrive det de legger merke til, hvis de vil.
• Tilby, ikke tving, en endring. Spør om de vil sitte et annet sted, slå på et annet lys eller høre på en kjent sang. Å flytte til et godt opplyst, kjent rom kan hjelpe. Stans hvis personen ikke vil flytte.
• Vær nær hvis de vil ha deg der. Ikke rør personen brått. Spør før du tilbyr en hånd eller en klem.

Hvis opplevelsen er ufarlig og ikke plagsom, følg personens ledelse. Ikke gjør øyeblikket om til en prøve, og be dem ikke bevise hva de så.

Noen opplever at en opplevelse er trøstende eller kjent. Hvis personen er rolig og trygg, er det kanskje ikke nødvendig å skifte tema eller ta dem et annet sted. Spør hva de ønsker; gjør ikke hvert slikt øyeblikk til en medisinsk samtale. Hvis de er redde, svar på følelsen, selv om du ikke kan se det samme.

Kan noe i rommet bli oppfattet som en person eller en lyd?

Sjekk omgivelsene sammen med personen hvis de ønsker den hjelpen. Alzheimer’s Society skiller mellom hallusinasjoner og feiltolkninger, der et ekte objekt eller mønster blir sett feil.

• Bedre lyset. Slå på en lampe og sjekk etter skygger eller refleksjoner fra speil og vinduer.
• Sjekk vanlige lyder. Et TV-apparat, en vifte eller en husholdningsmaskin kan høres ut som en stemme eller fottrinn. Skru ned eller av bare hvis personen er komfortabel med det.
• Se på mønstre. Et mønstret teppe, en gardin eller et tapet kan oppfattes som bevegelse eller en gjenstand. Spør om personen vil se fra et annet sted eller endre utsikten.
• Sjekk sanseredskaper. Hvis personen bruker briller eller høreapparat, spør om de vil ha hjelp til å sjekke at det er tilgjengelig og fungerer som vanlig.

Hvis opplevelsen skjer på samme sted, se etter et gjentakende trekk: en refleksjon i glass, et sterkt gulvmønster, et TV-apparat som høres fra et annet rom eller svakt lys i skumringen. Sjekk etter en ekte lyd eller gjenstand før du tenker at personens oppfatning har endret seg. Hvis du prøver en endring i omgivelsene, forklar den og spør om det føles bedre.

Prøv én liten endring om gangen. Ikke flytt på personens eiendeler eller fjern noe de setter pris på uten å spørre. En kjent rutine og et rolig, godt opplyst rom kan føles lettere.

Når bør jeg kontakte lege?

Kontakt personens lege om opplevelser som er nye, gjentatte, langvarige eller plagsomme. Endringer i syn eller hørsel, sykdom, medisiner og andre faktorer kan bidra. En behandler kan vurdere hva som kan skje, og om det trengs oppfølging. Dementia Australia sin veiledning anbefaler også å sjekke fysiske, sensoriske, medisinske og miljømessige faktorer.

En plutselig endring er noe annet. NHS sier at plutselig forvirring krever umiddelbar medisinsk hjelp, og Alzheimer’s Society råder til umiddelbar medisinsk hjelp når hallusinasjoner involverer mer enn én sans. Kontakt lokale akuttjenester hvis personen plutselig blir forvirret, eller hvis hallusinasjonen involverer flere sanser. Hvis noen er i umiddelbar fare, bruk lokale nødtjenester.

Start, stans eller endre ikke en medisin på egen hånd. Be den som har skrevet ut medisinen, eller apoteket, om å gjennomgå nylige endringer og alle medisiner personen bruker, også reseptfrie produkter. Vår veiledning om legebesøk kan hjelpe deg å forberede spørsmål.

Hvilke detaljer kan hjelpe ved en time hos legen?

Hvis personen er enig, skriv ned korte observasjoner som du kan dele med behandlerteamet:

• hva de sa at de så, hørte eller kjente, helst med deres egne ord;
• når og hvor det skjedde, og omtrent hvor lenge det varte;
• om personen virket redd, rolig eller i fare;
• hvordan rommet var, inkludert lys, skygger, lyder og hvem som var i nærheten;
• eventuell nylig sykdom, sensorisk endring eller medisinendring du kjenner til.

Bruk personens egne ord og beskriv det du la merke til. For eksempel: skriv «sa at en person sto ved vinduet» i stedet for å sette en merkelapp på hendelsen. Del notatene med personens samtykke når det er mulig.

Disse notatene stiller ikke diagnose. Hvis opplevelsen begynner plutselig med forvirring eller en stor endring i årvåkenhet, søk umiddelbar hjelp i stedet for å vente med å samle en oversikt.

Veiledningen om kveldsuro dekker belysning og rutiner om kvelden. For anklager om borte gjenstander, se når noen med demens er mistenksom.