Når en person med demens ikke gjenkjenner deg

Hvis en person med demens ikke lenger gjenkjenner deg, kan øyeblikket føles smertefullt og forvirrende. Du lurer kanskje på hva du skal si, eller om du skal forklare forholdet på nytt. Hver situasjon er forskjellig. Start med det som ser ut til å få personen til å føle seg trygg og komfortabel, ikke med en test av hva vedkommende husker.

Alzheimer’s Associations veiledning om hukommelsestap og forvirring nevner at det å ikke gjenkjenne familie kan være en av endringene som kan skje. Dementia Australia og Alzheimer’s Society forklarer at en person kan forveksle noen de kjenner med noen andre. Dette er generell veiledning; den kan ikke fortelle deg hvorfor en bestemt endring skjer.

Hva kan skje når personen ikke gjenkjenner meg?

Demens kan påvirke hukommelsen og måten en person tolker det vedkommende ser på. Personen kan forveksle deg med en annen slektning, eller være usikker på hvordan dere henger sammen. Dette forteller deg ikke nøyaktig hva personen føler for deg. Fokuser på komforten og responsen i øyeblikket.

Gjenkjenning kan også påvirkes av dårlig lys, syns- eller hørselsproblemer, sykdom, bivirkninger av medisiner, et ukjent sted eller en endring i rutinene. Dette er mulige faktorer, ikke en måte å stille diagnose på årsaken. Hvis endringen er ny eller fortsetter å gjøre personen opprørt, si fra til personens lege om hva som skjedde, og spør om vedkommende bør undersøkes.

Hvis rommet er mørkt eller travelt, prøv én endring: tenn et lys, reduser bakgrunnsstøy eller flytt dere til et kjent sted. Spør om personen vil ha brillene eller høreapparatet på, hvis vedkommende bruker dem. Disse tiltakene kan hjelpe, men de forklarer ikke alle tilfeller der personen ikke gjenkjenner deg.

Hva kan jeg si der og da?

Nærm deg slik at personen kan se deg, og snakk med en rolig, kjent stemme. Si navnet ditt og forholdet ditt enkelt, slik du ville gjort når du hilser på en annen dag: «Hei, jeg er Alex, datteren din.» Stans så, og legg merke til hvordan personen reagerer.

• Hvis personen virker avslappet, fortsett med en vanlig samtale. Snakk om det som skjer nå, eller spør om dere vil sitte sammen.
• Hvis personen virker usikker, gi en kort trygghetsmelding: «Du er trygg. Jeg er her sammen med deg.» Gi tid til å svare.
• Hvis personen virker redd eller ber deg gå, tre tilbake og gi rom. Ikke tvinge en klem, insistere på at personen skal gjenkjenne deg, eller gjenta informasjon som ser ut til å gjøre vedkommende opprørt.
• Hvis personen kaller deg noe annet, kan du presentere deg én gang uten å gjøre det til en rettelse. Hvis personen fortsatt er komfortabel, gå videre til et emne eller en aktivitet vedkommende liker.

Kommunikasjonsveiledningen anbefaler kort og rolig språk, og å unngå quiz og krangel. Prøv å unngå å spørre: «Husker du hvem jeg er?» Spørsmålet kan føles som en test, og det hjelper kanskje ikke personen å gjenkjenne deg.

Kan et kjent signal hjelpe?

Noen ganger kan et signal hjelpe personen å plassere deg, men det virker ikke for alle. Prøv ett forsiktig signal om gangen, og stans hvis det legger på press.

• Si navnet ditt naturlig. En kjent stemme eller en kort presentasjon kan være nok.
• Bruk et bilde eller en delt gjenstand. Hvis personen liker bilder, kan dere se på et sammen uten å be vedkommende navngi noen. Reminisensveiledningen vår har ideer til å bruke bilder uten å stille spørsmål.
• Prøv en vanlig felles aktivitet. En kjent sang, en drikke eller en oppgave kan gjøre øyeblikket lettere. Følg personens respons; det er greit å skifte emne eller avslutte besøket.
• Reduser forvirringen rundt deg. Sjekk at rommet har nok lys, og at personen har briller eller høreapparat hvis vedkommende bruker det. Et roligere sted kan hjelpe hvis mange snakker samtidig.

Fortsett ikke å legge til signaler hvis personen fortsatt er ukomfortabel. En lang forklaring eller en rekke bilder kan overvelde. Å være rolig til stede kan være nok; det er også greit å ta en pause og prøve igjen en annen gang.

Hvordan kan jeg gjøre besøkene enklere?

Hvis personen bor på sykehjem eller får besøk av flere hjelpere, spør de som kjenner rutinene, når personen vanligvis føler seg mest komfortabel. Du kan besøke på et roligere tidspunkt, gå sammen med noen personen kjenner, eller ta med én kjent gjenstand. Dette er alternativer å vurdere, ikke et program alle familier må følge.

Før et besøk, bestem hva som kan være håndterlig også for deg. Du kan planlegge én kort aktivitet, ta med et fotoalbum eller bare sitte sammen. Hvis personen ikke ser ut til å vite hvem du er, kan du likevel svare på behovene vedkommende har der og da. Gjør ikke besøket avhengig av om personen sier navnet ditt.

Det er forståelig å føle seg trist, avvist eller frustrert. Snakk med noen du stoler på, en rådgiver eller en pårørendegruppe hvis opplevelsen tynger deg. Veiledningen om egenomsorg for pårørende har ideer til hvordan du kan be andre om støtte.

Når bør jeg be om medisinsk hjelp?

Hvis det er nytt at personen ikke gjenkjenner deg, skjer ofte eller gir nød, si fra til personens lege. Noter når det skjer, og hva annet som pågikk, for eksempel en endring i helse, søvn, lys, hørsel, medisiner eller omgivelser. Ikke stans eller endre medisin basert på en generell artikkel.

Plutselig forvirring eller en brå endring i atferd eller helse krever hasteundersøkelse. NHS’ veiledning om plutselig forvirring sier at du må få medisinsk hjelp med en gang. Bruk lokale akutt- eller legevakttjenester der personen bor.

Å ikke bli gjenkjent kan være vanskelig for begge. Hold ordene dine enkle, tilby et signal bare når det hjelper, og la personens komfort styre hva som skjer videre.