Kort svar
Bildebingo erstatter tall med store, tydelige bilder, slik at folk kan matche det de ser i stedet for å lese og huske. Skriv ut kort eller bruk en oppleser på skjermen, rop opp ett bilde om gangen, og la alle merke det de ser. Hold gruppene små, bildene kraftige, og vinning valgfri. Den beste bingoøkten er en hyggelig time, ikke et løp mot toppen.
- Bruk bilder i stedet for tall, og gjør hvert bilde stort, tydelig og om én kjent ting.
- Rop opp langsomt, vis bildet og si navnet. Gjenta navnet én gang, og vent.
- Hold gruppene på fire til åtte personer, og sett personen der personen kan se opplesingen og kortet.
- Gjør det valgfritt å vinne. Noen økter kan avsluttes med at alle roper opp et bilde de liker.
- Spør før dere roper opp en vinner. Noen synes en premie eller klapping er ubehagelig, og det er helt greit.
På denne siden (7 deler)
Bingo er et kjent og sosialt spill for mange eldre, men tallene kan være vanskelige å følge for en person med demens. Bildebingo beholder den samme milde rytmen og bytter tallene med store, tydelige bilder. Det fungerer hjemme, på dagtilbud eller på sykehjem. Denne veiledningen forklarer hvordan du spiller, hvordan du tilpasser det, og hvordan du holder fokus på glede.
Slik fungerer bildebingo
Hver deltaker har et kort med et rutenett av bilder, for eksempel en tekanne, en katt, en rose, en seilbåt eller en sykkel. En oppleser viser eller nevner ett bilde om gangen. Deltakerne merker det tilsvarende bildet på kortet sitt. En deltaker som har en full rad, eller det settet gruppen er enige om, kan rope «Bingo», men mange grupper hopper helt over vinneren.
Du kan bruke de utskrivbare kortene fra våre gratis utskrivbare aktiviteter, eller bildebingospillet, som har en oppleser på skjermen for grupper. Begge fungerer godt på et nettbrett som holdes opp slik at hele gruppen ser.
Sette opp en økt
- Velg en liten gruppe. Fire til åtte personer er en god størrelse. Større grupper er vanskeligere å følge og kan føles hastet.
- Gjør bildene store. Bruk tydelige streker og én kjent ting per rute. Unngå overfylte kort.
- Sett folk på en god plass. Plasser hver deltaker der personen kan se oppleseren og sitt eget kort, og nær en hjelper hvis det trengs.
- Bruk enkle merker. Store brikker, mynter eller et fingertrykk fungerer bedre enn blyanter. Ha noen reserver.
- Planlegg en kort økt. Tretti minutter er ofte nok. Stopp tidlig hvis energien synker.
National Institute on Aging anbefaler å tilpasse aktiviteter til det personen fortsatt kan gjøre, så forenkle kortene og reglene når det hjelper.
Slik roper du opp bildene
- Hold bildet opp, eller pek på det på skjermen før du snakker.
- Si navnet tydelig med enkle ord: «Tekanne.» Gjenta det én gang, langsomt.
- Vent. Gi folk tid til å se og merke. Ikke rop opp neste bilde før de fleste har fått en sjanse.
- Beskriv, hvis det hjelper. «Den røde blomsten» eller «den vi hadde på piknik» kan sette i gang en samtale.
- Hold et rolig tempo. En rolig oppleser er viktigere enn en rask.
Gjør det valgfritt å vinne
Konkurranse kan være et problem. En person som taper, kan føle seg testet, og en som er engstelig for å vinne, kan bli anspent. Her er noen alternativer:
- Alle vinner et bilde. Hver deltaker roper opp ett bilde personen liker, og gruppen beundrer det.
- Del et helt kort. Be deltakerne si noe om ett bilde på kortet sitt.
- Spill til bildene er brukt opp. Rop opp alle bildene på et kort, og start deretter et nytt, uten at noen får status som første vinner.
- Hold premien liten, eller hopp over den. En kjeks eller en sang fungerer bedre enn en pokal.
Tilpasning for personer i senere faser
For personer som synes det er vanskelig å finne et bilde, bruk et kort med bare fire eller seks ruter, eller gi hver deltaker ett kort om gangen. La en hjelper holde kortet mens personen peker, eller flytt brikken forsiktig med tillatelse. Noen synes det er lettere bare å lytte til oppleseren og nyte lyden av ordene.
Se etter tegn på ubehag, som å trekke seg unna eller å rynke pannen, og stopp hvis de dukker opp. For flere ideer om rolige aktiviteter man sitter ned til, se aktiviteter i sen fase.
Bingo på sykehjem og dagtilbud
Gruppeaktiviteter fungerer best når de planlegges rundt menneskene i rommet. Veiledningen vår om gruppeaktiviteter for sykehjem og dagtilbud dekker hvordan du planlegger en økt, plasserer folk, og håndterer personer som vil gå. Bildebingo passer også godt sammen med en sangstund eller en historie, og med fullfør ordtaket som et roligere spill senere i økten.
Hva bingo kan og ikke kan gjøre
Bildebingo er sosialt og hyggelig. Det kan samle folk, gi en grunn til å se på bilder og lytte, og få en gruppe til å føles varm. Det behandler ikke demens og bremser ikke forløpet. Vurder hvordan det gikk etter hvordan folk ser ut og har det i løpet av timen, ikke etter hvem som vant.
Vanlige spørsmål
Hva er bildebingo for demens?
Det er en variant av bingo som bruker store bilder i stedet for tall. Deltakerne merker bildet på kortet sitt når oppleseren viser eller nevner det. Det passer for personer som synes tall er vanskelige, og gjør det lettere å være med.
Hvordan kjører jeg bildebingo for en gruppe?
Bruk noen sett med utskrevne kort eller en oppleser på skjermen, og rop opp ett bilde om gangen. Snakk tydelig, hold bildet opp, og gi folk tid til å finne det. Hold gruppen liten, unngå å haste, og la folk merke kortene sine med en finger, en penn eller en brikke.
Hjelper bildebingo hukommelsen?
Ingen aktivitet har vist at den behandler eller bremser demens. Bildebingo er et felles, sosialt spill. Verdien ligger i selskapet, lyden av opplesingen og gleden ved å finne et bilde, ikke i noen effekt på hukommelsen.
Hva hvis noen vil stoppe, eller ikke finner bildet?
La personen stoppe. Tilby å lete sammen, peke på bildet, eller flytte brikken for personen med tillatelse. Å holde personen trygg er viktigere enn å fullføre kortet.
Kilder
Vi lenker til organisasjonene og studiene denne siden bygger på. Hver av dem ble kontrollert da siden ble oppdatert.
- Activities · Alzheimer's Association
- Activities for dementia · NHS
- Adapting Activities for People With Alzheimer's Disease · National Institute on Aging