Når en person med demens ikke kjenner deg igjen

Hvis en person med demens ikke lenger kjenner deg igjen, kan øyeblikket føles smertefullt og forvirrende. Du lurer kanskje på hva du skal si, eller om du bør forklare forholdet på nytt. Hver situasjon er forskjellig. Start med det som ser ut til å gjøre personen trygg og komfortabel, ikke med en test av hva vedkommende husker.

Alzheimer’s Associations guide om hukommelsestap og forvirring tar med at man ikke kjenner igjen familie blant endringer som kan skje. Dementia Australia og Alzheimer’s Society forklarer at en person kan ta noen hun kjenner for å være en annen. Dette er generelle råd; de kan ikke fortelle deg hvorfor en bestemt endring skjer.

Hva kan skje når personen ikke kjenner meg igjen?

Demens kan påvirke hukommelsen og måten en person tolker det hun eller han ser på. Personen kan ta deg for å være en annen slektning, eller være usikker på hvordan dere henger sammen. Dette forteller deg ikke nøyaktig hva personen føler for deg. Fokuser på komfort og reaksjon i det øyeblikket.

Gjenkjennelse kan også påvirkes av dårlig lys, syns- eller hørselsproblemer, sykdom, bivirkninger av medisiner, et ukjent sted eller en endret rutine. Dette er mulige faktorer, ikke en måte å stille diagnose på. Hvis endringen er ny eller fortsetter å gjøre personen opprørt, fortell helsepersonellet hva som skjedde, og spør om personen bør undersøkes.

Hvis rommet er mørkt eller støyende, prøv én endring: tenn lyset, reduser bakgrunnsstøy, eller flytt dere til et kjent sted. Spør om personen ønsker å ha på seg briller eller høreapparat, hvis hun eller han bruker det. Disse grepene kan hjelpe, men de forklarer ikke alle tilfeller der noen ikke kjenner deg igjen.

Hva kan jeg si i øyeblikket?

Nærm deg slik at personen kan se deg, og snakk med en rolig, kjent stemme. Si navnet ditt og forholdet dere har, enkelt, slik du ville gjort en annen dag: «Hei, jeg er Alex, datteren din.» Pause deretter, og legg merke til hvordan personen reagerer.

• Hvis personen virker rolig, fortsett med en vanlig samtale. Snakk om det som skjer nå, eller spør om dere vil sitte sammen.
• Hvis personen virker usikker, tilby en kort trygghet: «Du er trygg. Jeg er her sammen med deg.» Gi tid til å svare.
• Hvis personen virker redd eller ber deg gå, gå litt tilbake og gi rom. Ikke tving frem en klem, insister på at personen skal kjenne deg igjen, eller gjenta informasjon som ser ut til å gjøre vedkommende opprørt.
• Hvis personen kaller deg et annet navn, kan du presentere deg én gang uten å gjøre det til en rettelse. Hvis personen fortsatt er rolig, gå videre til et tema eller en aktivitet hun eller han liker.

Kommunikasjonsguiden anbefaler kort og rolig språk, og å unngå tester eller krangel. Prøv å unngå spørsmålet «Husker du hvem jeg er?» Spørsmålet kan føles som en prøve, og det hjelper sjelden personen å kjenne deg igjen.

Kan et kjent signal hjelpe?

Noen ganger kan et signal hjelpe personen å plassere deg, men det virker ikke for alle. Prøv ett forsiktig signal om gangen, og stopp hvis det øker presset.

• Si navnet ditt naturlig. En kjent stemme eller en kort presentasjon kan være nok.
• Bruk et bilde eller en felles gjenstand. Hvis personen liker bilder, kan dere se på et sammen uten å be vedkommende navngi noen. Minnesguiden vår har ideer til å bruke bilder uten å stille spørsmål.
• Prøv en vanlig felles aktivitet. En kjent sang, drikke eller oppgave kan gjøre øyeblikket lettere. Følg personens reaksjon; det er greit å bytte tema eller avslutte besøket.
• Reduser forvirringen rundt personen. Kontroller at rommet har nok lys, og at personen har briller eller høreapparat hvis hun eller han bruker det. Et roligere sted kan hjelpe hvis mange snakker samtidig.

Fortsett ikke å legge til signaler hvis personen fortsatt er ukomfortabel. En lang forklaring eller en rekke bilder kan overvelde. Å være rolig til stede kan være nok; det er også greit å ta en pause og prøve igjen en annen gang.

Hvordan kan jeg gjøre besøkene enklere?

Hvis personen bor på sykehjem eller får besøk av flere hjelpere, spør de som kjenner rutinene hennes eller hans når personen vanligvis har det best. Du kan besøke på et roligere tidspunkt, gå sammen med noen personen kjenner, eller ta med en kjent gjenstand. Dette er alternativer å vurdere, ikke en plan som alle familier må følge.

Før et besøk, bestem hva som kan føles overkommelig også for deg. Du kan planlegge én kort aktivitet, ta med et fotoalbum eller bare sitte sammen. Hvis personen ikke ser ut til å vite hvem du er, kan du likevel svare på behovene vedkommende har i øyeblikket. Gjør ikke besøket avhengig av at personen sier navnet ditt.

Det er forståelig å føle seg trist, avvist eller frustrert. Snakk med noen du stoler på, en rådgiver eller en pårørendegruppe hvis opplevelsen tynger deg. Guiden om egenomsorg for pårørende har måter å be andre om støtte på.

Når bør jeg be om medisinsk hjelp?

Hvis det å ikke kjenne igjen er et nytt mønster, skjer ofte eller skaper uro, fortell personens lege. Noter når det skjer, og hva annet som pågikk, for eksempel en endring i helse, søvn, lys, hørsel, medisiner eller omgivelser. Stopp eller endre ikke medisiner basert på en generell artikkel.

Plutselig forvirring eller en brå endring i atferd eller helse trenger akutt medisinsk hjelp. NHS sine råd om plutselig forvirring sier at man bør få medisinsk hjelp med én gang. Bruk lokal nød- eller akutthjelp der personen bor.

Å ikke bli kjent igjen kan være vanskelig for begge. Hold ordene enkle, tilby et signal bare når det hjelper, og la personens komfort styre det som skjer videre.