Omsorg på avstand for en person med demens

Å bo langt unna kan gjøre det vanskeligere å vite hvilken hjelp som trengs, men avstand fjerner ikke alle måter å være med på. Du kan kanskje ordne tjenester, ta en oppgave personen godtar, eller støtte personen som gir den daglige omsorgen. Start med å spørre personen med demens hva de ønsker, og hvem de vil ha med.

Alzheimer’s Association sin veiledning om omsorg på avstand beskriver roller som å ordne avtaler, undersøke lokale tjenester, koordinere med hjelpere i nærheten og gi en daglig omsorgsperson en pause. Family Caregiver Alliance påpeker også at det kan være vanskelig å finne tjenester og planlegge besøk på avstand. Denne veiledningen gir generelle planleggingsideer; lokale tjenester og regler varierer.

Hva kan jeg gjøre på avstand?

Velg praktiske oppgaver som passer til det personen ønsker, og det du pålitelig kan gjøre. Støtten kan blant annet være:

• Ordne avtaler. Spør om personen vil ha hjelp til å kontakte en klinikk, holde kalenderen eller planlegge transport.
• Undersøke lokale tjenester. Se etter matlevering, transport, hjemmehjelp, dagtilbud for voksne eller pårørendegrupper der personen bor. Sjekk detaljene med tjenesteyteren; tilgjengeligheten varierer fra sted til sted.
• Håndtere avtalt papirarbeid eller bestillinger. Du kan hjelpe med å ordne skjemaer eller bestille forsyninger hvis personen ber om det. Økonomi-, forsikrings- og helsejournaler krever ekstra forsiktighet; bruk vår veiledning om pengestøtte og svindelsikkerhet og sjekk eventuelle krav om fullmakt eller tillatelse.
• Gi tid til den lokale omsorgspersonen. Under et besøk, spør hvilken oppgave eller pause som vil hjelpe. Du kan ordne et måltid, ta en avtale som allerede er planlagt, eller være sammen med personen mens den lokale hjelperen hviler.
• Hold kontakten på en måte personen liker. Spør om de foretrekker en telefonsamtale, videosamtale, brev eller besøk. En samtale kan være en prat, ikke en test om måltider, medisiner eller hukommelse.

Alzheimer’s Association påpeker at personer som gir støtte på avstand kanskje ikke kan vurdere behovene direkte. Når det er mulig, kontakt de som ser personen til daglig, og ordne et besøk i personens eget miljø. Det perspektivet kan gi nyttig informasjon, men det erstatter ikke å spørre personen selv eller få en profesjonell vurdering.

Hvordan kan jeg koordinere med lokale hjelpere?

Spør først personen hvem de vil ha med, og hvilke oppdateringer de er komfortable med å dele. De kan ønske at én slektning koordinerer avtaler, at en nabo sjekker opp et bestemt forhold, eller ingen faste oppfølgingssamtaler i det hele tatt. Ikke legg noen til i en omsorgssamtale bare fordi de bor i nærheten.

Hvis personen er enig, sett opp en enkel kontaktplan med de de har valgt:

• Velg én fast kontakt. Bli enige om hvem som sender vanlige oppdateringer, og hvor ofte.
• Utpek en reserve. Bestem hvem som kan sjekke inn hvis den vanlige lokale hjelperen ikke er tilgjengelig.
• Skill vanlige oppdateringer fra akutte bekymringer. Bli enige om hvordan en lokal person skal nå deg hvis personens sikkerhet eller helse endrer seg brått.
• Hold oppgavene tydelige. Skriv ned hvem som tar seg av avtaler, transport, tjenestebestillinger eller hjelp i hjemmet. Spør før du endrer planen.

Alzheimer’s Association anbefaler regelmessig kommunikasjon med familie, naboer og omsorgstilbydere. Du kan også spørre den lokale hjelperen hva de trenger av støtte. Et kort, konkret tilbud er ofte lettere å bruke enn en generell «si fra hvis du trenger noe».

Hvilken informasjon kan en lege eller tjenesteyter dele med meg?

Spør personens lege eller tjenesteyter hvilken tillatelse eller hvilke papirer de krever før de deler oppdateringer. Alzheimer’s Association påpeker at en tjenesteyter kan trenge en frigivelseserklæring før de diskuterer omsorg med en slektning som bor langt unna. Skjemaer og regler varierer, så spør tjenesteyteren i stedet for å anta at et familieforhold gir tilgang.

Respekter personens ønsker om hvem som skal motta informasjon. Del bare det som trengs for den avtalte oppgaven, og hold kontaktopplysninger og notater private. Hvis et juridisk dokument eller en formell myndighet er involvert, spør en kvalifisert fagperson på personens sted hva det dekker. Denne veiledningen avgjør ikke hvem som har juridisk myndighet.

Hvordan kan jeg gjøre et besøk nyttig for oss begge?

Spør personen hvordan de vil bruke tiden. Gi plass til et måltid, en tur, musikk eller en stille samtale, ikke bare avtaler og ærender.

Hvis personen ønsker hjelp til koordinering, bruk noe av besøket til å møte lokale hjelpere, snakke med en behandler eller sjekke om en ordning fungerer. Spør før du går gjennom personlige rom eller dokumenter. Ta opp bekymringer rolig, og fokuser på en konkret endring, ikke en dom over hvor godt noen klarer seg.

Alzheimer’s Association foreslår å bruke besøk til å gjenopprette kontakten og koordinere med lokale omsorgspersoner. Hvis du legger merke til en bekymring, diskuter den med personen og de de stoler på. Ett besøk gir ikke hele bildet av noens helse eller evner.

Hva gjør vi hvis personens behov eller støtte endrer seg?

Gå gjennom planen når personen ber om annen hjelp, en rutine blir vanskeligere, eller en lokal hjelper ikke kan fortsette. Spør hva personen fortsatt ønsker å gjøre, og hvilken oppgave som trenger oppmerksomhet nå. En lege, sosionom eller lokal eldretjeneste kan hjelpe med å finne alternativer. For informasjon om lokal hjelp, se våre veiledninger om hjemmetjenester og å bo alene med demens.

Sørg for at det finnes en lokal person som kan reagere i en akutt situasjon. Vår veiledning om beredskapsplanlegging kan hjelpe personen og de de har valgt, med å skrive ned kontakter og en reserveplan. Hvis det er uenighet om hvem som skal gjøre hva, se familiesamtaler om omsorgsroller.

Avstand kan begrense praktisk hjelp, men den avgjør ikke hvor mye noen bryr seg eller hva de kan bidra med. Behold planen basert på personens ønsker, de faktiske oppgavene og støtten som finnes i nærheten.