Omsorg

Omsorg på avstand for personen med demens

Oppdatert 5 min lesetidAv Golden Moments-teamet · Korleis vi skriv

Kort fortalt

Du kan støtte ein person med demens frå langt unna ved å spørje kva vedkomande ønskjer, ta på deg avtalte oppgåver, samordne med lokale hjelparar og planleggje besøk. Spør kva informasjon som kan delast, og kva løyve tenestene treng. Gå gjennom planen når behova eller støtta endrar seg.

  • Spør personen kven vedkomande vil ha med, og kva hjelp vedkomande ville ønskje seg.
  • Ta på deg praktiske oppgåver du kan løyse på avstand, til dømes undersøking av tenester eller planlegging av avtalar.
  • Bli einige med lokale hjelparar om korleis faste oppdateringar og akutte bekymringar skal delast.
  • Spør tenestene kva samtykke eller fullmakt dei krev før dei deler private opplysningar.
  • Bruk besøka til tid saman i tillegg til samordning av omsorga, dersom personen ønskjer det.
På denne sida (5 avsnitt)
  1. Kva kan eg gjere på avstand?
  2. Korleis kan eg samordne meg med lokale hjelparar?
  3. Kva informasjon kan ein lege eller ei teneste dele med meg?
  4. Korleis kan eit besøk vere nyttig for oss begge?
  5. Kva gjer vi dersom behova eller støtta til personen endrar seg?

Å bu langt unna kan gjere det vanskelegare å vite kva hjelp som trengst, men avstand fjernar ikkje alle måtar å delta på. Du kan kanskje ordne tenester, ta deg av ei oppgåve personen er einig i, eller støtte den som gir den daglege omsorga. Start med å spørje personen med demens kva vedkomande ønskjer, og kven vedkomande vil ha med.

Alzheimer’s Association si rettleiing om omsorg på avstand beskriv roller som å ordne avtalar, undersøke lokale tenester, samordne med hjelparar i nærleiken og gi ein daglegomsorgsperson ein pause. Family Caregiver Alliance peiker òg på at det kan vere vanskeleg å finne tenester og planleggje besøk frå langt unna. Denne rettleiinga gir generelle planleggingsidear; lokale tenester og reglar varierer.

Kva kan eg gjere på avstand?

Vel praktiske oppgåver som passar til det personen ønskjer, og til det du kan gjere påliteleg. Støtta kan mellom anna vere:

  • Ordne avtalar. Spør om personen vil ha hjelp med å ta kontakt med ein klinikk, halde ein kalender eller planleggje transport.
  • Undersøk lokale tenester. Sjå etter matlevering, transport, heimehjelp, dagtilbod for vaksne eller pårørandegrupper der personen bur. Sjekk detaljane hos tenesteytaren; tilgangen varierer frå område til område.
  • Ta deg av avtalt papirarbeid eller bestillingar. Du kan hjelpe til med å ordne skjema eller bestille forsyningar dersom personen ber om det. Økonomiske opplysningar, forsikring og helsejournalar krev ekstra varsemd. Bruk rettleiinga om økonomisk støtte og svindeltryggleik, og sjekk kva fullmakt eller løyve som krevst.
  • Set av tid til den lokale omsorgspersonen. Under eit besøk, spør kva konkrete oppgåve eller pause som ville hjelpe. Du kan ordne eit måltid, ta ein planlagt avtale eller vere saman med personen medan den lokale hjelparen kviler.
  • Hald kontakten på ein måte personen set pris på. Spør om vedkomande føretrekkjer telefon, videosamtale, brev eller besøk. Ein samtale kan vere ein prat, ikkje ein test om måltid, medisinar eller hukommelse.

Alzheimer’s Association peiker på at personar som gir støtte på avstand, kanskje ikkje kan vurdere behova direkte. Når det er mogleg, kontakt dei som ser personen kvar dag, og ordne eit besøk i personen sitt eige miljø. Dette perspektivet kan gi nyttig informasjon, men det erstattar ikkje å spørje personen sjølv eller å få ei fagleg vurdering.

Korleis kan eg samordne meg med lokale hjelparar?

Spør først personen kven vedkomande vil ha med, og kva oppdateringar vedkomande er komfortabel med å dele. Dei vil kanskje at éin slektning skal samordne avtalar, at ein nabo skal sjekke ei bestemt sak, eller at det ikkje skal vere faste kontrollsamtalar i det heile. Ikkje legg nokon til i ein omsorgssamtale berre fordi dei bur i nærleiken.

Dersom personen går med på det, sett opp ein enkel kontaktplan med dei personane vedkomande vel:

  • Vel éin fast kontakt. Bli einige om kven som sender vanlege oppdateringar, og kor ofte.
  • Namngi ein reserve. Bestem kven som kan ta kontakt dersom den vanlege lokale hjelparen ikkje er tilgjengeleg.
  • Skil vanlege oppdateringar frå akutte bekymringar. Bli einige om korleis ein lokal person skal nå deg dersom tryggleiken eller helsa til personen endrar seg brått.
  • Hald oppgåvene klare. Skriv ned kven som tek seg av avtalar, skyss, kontakt med tenester eller hjelp i heimen. Spør før du endrar planen.

Alzheimer’s Association tilrår jamleg kommunikasjon med familie, naboar og omsorgstenester. Du kan òg spørje den lokale hjelparen kva støtte vedkomande treng. Eit kort, konkret tilbod er ofte lettare å bruke enn eit generelt «gi meg beskjed om du treng noko».

Kva informasjon kan ein lege eller ei teneste dele med meg?

Spør legen eller tenesteytaren til personen kva løyve eller papirarbeid dei krev før dei deler oppdateringar. Alzheimer’s Association peiker på at ei teneste kan krevje ei frigjeringserklæring før dei drøftar omsorga med ein slektning som bur langt unna. Skjema og reglar varierer, så spør tenesta i staden for å gå ut frå at eit familieforhold gir tilgang.

Respekter personen sine ønske om kven som skal få informasjon. Del berre det som trengst for den avtalte oppgåva, og hald kontaktopplysningar og notatar private. Dersom eit juridisk dokument eller ei formell fullmakt er involvert, spør ein kvalifisert fagperson på staden kva det dekkjer. Denne rettleiinga avgjer ikkje nokons juridiske mynde.

Korleis kan eit besøk vere nyttig for oss begge?

Spør personen korleis vedkomande vil bruke tida. Set av rom for eit måltid, ein spasertur, musikk eller ein roleg samtale, ikkje berre avtalar og ærend.

Dersom personen vil ha hjelp med samordning, bruk ein del av besøket til å møte lokale hjelparar, snakke med ein klinikar eller sjekke om ei ordning fungerer. Spør før du går gjennom private område eller dokument. Ta opp bekymringar roleg, og fokuser på ei konkret endring, ikkje ein dom over korleis nokon klarar seg.

Alzheimer’s Association foreslår å bruke besøk til å knyte kontakt på nytt og til å samordne med lokale omsorgspersonar. Dersom du merkar ei bekymring, drøft ho med personen og dei personane vedkomande stoler på. Eitt besøk kan ikkje gi eit fullstendig bilete av helsa eller evnene til nokon.

Kva gjer vi dersom behova eller støtta til personen endrar seg?

Gå gjennom planen når personen ber om annan hjelp, ein rutine blir vanskelegare, eller ein lokal hjelpar ikkje kan halde fram. Spør kva personen vil halde fram med, og kva oppgåve som treng merksemd no. Lege, sosialarbeidar eller ei lokal eldreteneste kan hjelpe til med å finne alternativ. For informasjon om lokal hjelp, sjå rettleiingane våre om omsorg i heimen og å bu aleine med demens.

Sørg for at det finst ein lokal person som kan reagere i ein akutt situasjon. Rettleiinga vår om beredskap kan hjelpe personen og dei personane vedkomande vel å skrive ned kontaktar og ein reserveplan. Ved usemje om kven som skal gjere kva, sjå familiesamtalar om omsorgsroller.

Avstand kan avgrense praktisk hjelp, men han avgjer ikkje kor mykje nokon bryr seg, eller kva dei kan bidra med. Hald planen tufta på ønska til personen, dei faktiske oppgåvene og den støtta som finst i nærleiken.

Vanlege spørsmål

Kan eg hjelpe ein person med demens sjølv om eg bur langt unna?

Ja. Du kan til dømes hjelpe til med å ordne avtalar, undersøke lokale tenester, bestille forsyningar eller gi ein lokal omsorgsperson ein pause under eit besøk. Spør personen kva støtte vedkomande vil ha, og bli einige om kvar oppgåve.

Korleis kan eg samordne meg med omsorgspersonar som bur i nærleiken?

Spør personen kven vedkomande vil ha med. Med alle sitt samtykke vel de éin kontakt for faste oppdateringar, ein reserve og ein tydeleg måte å ta opp akutte bekymringar på. Bli einige om kva informasjon som skal delast.

Kan ein lege gi meg oppdateringar om personen?

Spør legekontoret kva løyve eller papirarbeid dei krev før dei deler informasjon. Somme tenester krev ei frigjeringserklæring, og reglane varierer. Denne sida kan ikkje avgjere kva juridisk mynde du har.

Kva bør eg gjere under eit besøk?

Spør personen korleis vedkomande vil bruke tida. Dersom dei går med på det, kan du òg møte ein lokal hjelpar, ordne ein avtale eller gå gjennom tenester. Set av tid til å kose dykk saman.

Kva gjer vi dersom støttebehova til personen endrar seg?

Snakk med personen og dei som hjelper vedkomande. Gå gjennom kva oppgåver som er vanskelege, kva støtte som finst, og kven som kan reagere lokalt. Lege eller ein fagperson innan omsorg kan hjelpe til med å vurdere bekymringane.

Kjelder

Vi lenkjer til organisasjonane og studiane denne sida byggjer på. Kvar kjelde vart kontrollert då sida vart oppdatert.

  1. Long Distance Caregiving · Alzheimer's Association
  2. Early-Stage Alzheimer's & Dementia Caregiving · Alzheimer's Association
  3. FAQ: How can I help with caregiving from far away? · Family Caregiver Alliance

Klar for eit roleg spel?

Store bilete, inga tidtaking, ingen poeng og ingenting å registrere seg for. Spel saman i nettlesaren.

Ta med deg spela

Den gratis appen Golden Moments for iPhone, iPad og Android: store biletbrikker, spel med eigne familiebilete og biletpakkar som fungerer utan nett. Utan konto, annonsar, tidtaking eller poeng.