Nødplanlegging ved demens

En nødssituasjon kan forstyrre kjente rutiner, og gjøre det vanskeligere for en person som lever med demens å forstå hva som skjer. En plan kan hjelpe personen og hjelperne å handle med mindre press i siste øyeblikk. Den bør passe personens behov, stedet de bor, og de lokale farene i området.

Alzheimer’s Associations veiledning om beredskap anbefaler å forberede informasjon, forsyninger og reservestøtte. FEMAs veiledning for eldre og personer med funksjonsnedsettelser fremhever også kommunikasjon, transport, medisiner og hjelpemidler. Dette er generell planleggingsinformasjon; følg lokale nødinstrukser.

Hvordan kan jeg lage en plan som passer personen?

Spør personen hva som ville få dem til å føle seg tryggere, og hvem de har tillit til. Hvis det er mulig, la dem være med på å velge et møtested, nødkontakter og kjente ting å ta med. Hold instruksene korte og tydelige. Planen kan endre seg når personens rutiner, helse eller bevegelighet endrer seg.

Lag en liste over mer enn én person som kan hjelpe. En hovedpårørende kan være på jobb, borte fra hjemmet eller berørt av den samme nødssituasjonen. Bli enige om hvem som kontakter hvem, hvem som kan kjøre, og hvem som kan sjekke på personen hvis planene endrer seg. Gi hver hjelper en kopi av informasjonen de trenger.

Vurder hva som kan avbryte personens vanlige støtte. Hvis de bor i en leilighet, går på dagtilbud eller får hjemmebasert omsorg, spør hvordan tjenesten håndterer evakueringer, strømbrudd eller stenging. Finn ut hvem som tar kontakt med familien, og hvordan personens støttebehov blir ivaretatt.

Hvilken informasjon og hvilke forsyninger bør jeg ha klare?

Lag en liten pakke som er lett å bære. Ta med oppdaterte nødkontakter, en medisinliste, viktig helseinformasjon, en telefonlader, reservebriller eller høreapparat hvis det trengs, værtilpassede klær og en kjent trygghetsgjenstand. Legg til hjelpemidler for bevegelse eller kommunikasjon som personen er avhengig av. Sjekk innimellom at tingene er oppdatert.

Oppbevar viktige papirer der du raskt kommer til dem, men beskytt privat informasjon. Spør personen hvilke ting de vil at skal deles, og med hvem. En hjelper kan trenge personens navn, foretrukne kommunikasjonsmåte, viktige kontaktopplysninger og medisininformasjon, men de trenger ikke alle private opplysninger.

De beste tingene er de personen faktisk bruker. En favorittgenser, et bilde, en bok eller en liten kjent gjenstand kan være mer beroligende enn ekstra forsyninger de ikke kjenner igjen. Hold pakken lett nok til at noen kan bære den eller løfte den trygt.

Hva bør en skriftlig plan si?

En kort plan er lettere å dele med en reservehjelper enn en lang samling notater. Med personens samtykke, ta med:

• Hvem man kontakter. List opp hoved- og reservehjelpere, personens omsorgsytere og en måte å nå hver av dem på. Si hvem som oppdaterer de andre hvis husstanden flytter.
• Hvordan man kommuniserer. Noter personens foretrukne navn, hvordan de best forstår informasjon, og kjente ord eller rutiner som kan hjelpe dem til å føle seg orientert.
• Hvordan man reiser. Noter transportalternativet og det utstyret for bevegelse eller kommunikasjon personen er avhengig av. Spør tjenesteyteren eller lokalt beredskapskontor om tilgjengelige alternativer før en nødssituasjon.
• Hvor viktige ting finnes. Noter hvor pakken og den oppdaterte medisinlisten oppbevares. Oppbevar private opplysninger på et sikkert sted, og del bare det hver hjelper trenger.
• Hva tjenesten gjør. Hvis personen får omsorg utenfor hjemmet, list opp den navngitte kontakten, og hvor tjenestens nåværende beredskapsplan finnes.

Sjekk at en reservehjelper vet hvor planen er, og hvordan den brukes. Ha en papirkopi tilgjengelig hvis strøm eller telefon svikter, men unngå å henge opp sensitive helseopplysninger der besøkende kan lese dem.

Hva bør jeg vite om å søke ly eller evakuere?

Finn ut hvor lokale beredskapsinstrukser publiseres, og hvordan varsler når husstanden. Bestem hvor dere skal dra hvis myndighetene anbefaler evakuering, og hvordan personen skal komme dit. Hvis personen bruker rullestol, rullator, oksygen eller annet utstyr, spør den aktuelle tjenesten hvordan det skal transporteres, og hvilke reserveforsyninger som kan være nødvendige.

Det finnes ingen generell regel for om man skal bli eller dra. Nødssituasjonen, personens behov og instruksene fra lokale myndigheter betyr alt. Spør det lokale beredskapskontoret eller omsorgstjenesten hvordan dere kan planlegge for tilgjengelig transport og ly. Ikke stol på denne veiledningen for å ta en beslutning under en bestemt nødssituasjon.

Hvis et sykehjem eller dagtilbud er involvert, be om deres skriftlige beredskapsplan. Finn ut hvem som har ansvaret for personen, hvordan familien får oppdateringer, og hva som skjer hvis henting eller reiseplaner endrer seg. Vår veiledning om sikkerhet i hjemmet dekker daglige farer inne og rundt boligen.

Hvordan kan jeg støtte personen under en nødssituasjon?

Bli hos personen hvis det er trygt. Forklar hva som skjer med korte, rolige setninger, og gjenta informasjonen om nødvendig. Hold kjente rutiner der det er praktisk, og si fra til redningspersonell hvordan personen foretrekker å bli tiltalt, og hva som hjelper dem å kommunisere.

Hvis personen blir stresset, reduser ekstra støy og begrens antall personer som snakker samtidig. Tilby en kjent ting hvis det er trygt og tilgjengelig. Unngå å krangle eller gi en lang forklaring mens alle er under press. Følg instrukser fra redningspersonell og omsorgspersonale.

Si fra til medisinsk personell om enhver plutselig endring i personens atferd, kommunikasjon eller helse. NHS sier at plutselig forvirring trenger øyeblikkelig medisinsk hjelp. Anta ikke at en ny eller alvorlig endring bare er en del av demens.

Hvordan kan jeg holde planen nyttig?

Gjennomgå kontaktlisten, medisininformasjonen og utstyret når omsorgsordningene endrer seg. Sjekk datoene på forsyningene, og oppdater planen etter en flytting eller et nytt behov for bevegelseshjelp. Spør personen om planen fortsatt føles komfortabel, og hvem de vil at skal være med.

Pårørende trenger også reservestøtte. Veiledningen om egenomsorg for pårørende har ideer til hvordan du ber andre om å dele støtten. En enkel plan med noen få betrodde hjelpere kan være lettere å bruke enn en lang liste som ingen har gjennomgått.

Målet er å være klar nok til å handle, samtidig som personen holdes med på laget og føler seg trygg. Følg lokale nødinstrukser, og spør kvalifiserte fagfolk om behov som gjelder akkurat denne personen.