Toalettbesøk og støtte ved inkontinens for personer med demens

Toalettproblemer kan være krenkende for personen og for dem som hjelper. Behandle et uhell som et omsorgsbehov, ikke som en svikt. Spør hvilken støtte som føles komfortabel, behold personen med, og ivareta privatlivet. Personen kan klare noen trinn alene, eller ønske en kjent hjelper i nærheten.

Alzheimer’s Associations veiledning om inkontinens, Dementia Australias råd om kontinens og NHS-veiledningen om omsorg for en person med demens anbefaler verdighet, enkel støtte og faglig råd når problemer oppstår. Denne siden er generell informasjon, ikke en diagnose eller en personlig omsorgsplan.

Er et nytt toalettproblem alltid forårsaket av demens?

Nei. Et nytt eller forverret problem kan ha flere årsaker. Demens kan gjøre det vanskeligere å merke behovet for å gå på do, finne badet eller håndtere klærne. Andre mulige årsaker er infeksjon, forstoppelse, bivirkninger av medisin eller vansker med å bevege seg. En pårørende kan ikke finne årsaken ut fra ett uhell.

Kontakt lege eller annen helsepersonell når blære- eller tarmkontrollen endrer seg. Hvis det er nyttig, noter når endringen startet, hva du observerte, og om personen nevnte smerte eller ubehag. Det kan hjelpe helsepersonellet å stille målrettede spørsmål. Ikke stans eller endre medisin basert på en generell veiledning.

Hvis personen plutselig blir forvirret, søk umiddelbar medisinsk hjelp gjennom lokale nødetater. NHS-rådet om plutselig forvirring forklarer at plutselig forvirring krever akutt oppmerksomhet. En gradvis endring i toalettvaner er annerledes, men fortjener likevel en faglig samtale.

Hvordan kan jeg gjøre badet lettere å finne og bruke?

Gjør veien klar og lett å se. Et nattlys, nok plass til å gå og kjente plasseringer av daglige ting kan hjelpe. Et enkelt ord eller bilde på døren kan være nyttig hvis personen kjenner det igjen. Spør før du lar badedøren stå åpen, siden personen kan ønske privatliv.

Klær som personen klarer å håndtere selv, kan redusere ekstra steg. Ha vanlige klær innen rekkevidde, og unngå en ny knapp eller lynlås eller en endring i oppbevaringen hvis det gjør rutinen mindre kjent. Vår veiledning om hjemmesikkerhet dekker belysning og en tydelig vei til badet. Spør en ergoterapeut eller en annen kvalifisert fagperson før du endrer badeutstyr eller monterer håndlister.

Rommet bør føles privat og kjent. Reduser rot som personen kan forveksle med toalettet eller andre gjenstander. Hold lysbryteren lett å finne. Endre én ting om gangen, og behold den bare hvis personen er komfortabel med den.

Hva kan jeg si når personen kan trenge toalettet?

Bruk vanlige voksne ord og en rolig tone. Et kort tilbud som «Vil du bruke badet?» gir personen en sjanse til å svare. Unngå babytale, erting, offentlige påminnelser, eller å spørre foran andre hvis det kan skape flauhet.

Noen viser behov gjennom handlinger i stedet for ord. De kan bli rastløse, gå frem og tilbake, dra i klærne eller bevege seg mot et kjent rom. Disse tegnene beviser ikke at personen trenger do, så tilby hjelp forsiktig og legg merke til reaksjonen.

Hvis et toalettbesøk til et kjent tidspunkt fungerer for personen, tilby det som en del av dagen. En rutine er en invitasjon, ikke en instruks. Hvis de takker nei, ikke krangle eller tving dem til å sette seg. Vent, tilby et annet tidspunkt hvis de ønsker det, og følg personens vanlige mønstre i stedet for å pålegge en streng timeplan.

Hvordan kan jeg reagere etter et uhell?

Hold stemmen nøytral, og ivareta personens verdighet. Unngå skyld, avsky eller å korrigere dem foran andre. Et enkelt «Si fra hva som hjelper» lar personen lede deg. Tilby rene klær eller et privat sted å skifte, men spør før du hjelper.

Gi personen tid til å gjøre de trinnene de kan klare. De vil kanskje skifte klær selv, ha en betrodd person i nærheten, eller være alene et øyeblikk. Hvis de trenger praktisk hjelp, forklar det i korte trinn, og sjekk at de er komfortable. Ikke hold dem fast eller skynd dem gjennom en privat oppgave.

Du kan gjøre klar et rent sett med klær eller en diskret pose til en utflukt hvis personen ønsker det. Spør før du oppbevarer inkontinensprodukter på et felles sted, eller forteller andre om et uhell. Hvis beskyttelsesprodukter eller sengetøy kan hjelpe, spør en helsepersonell eller en kontinensrådgiver hvilke alternativer som passer personens behov og ønsker.

Bør jeg begrense drikke eller velge inkontinensprodukter?

Ikke reduser personens væske for å forhindre uhell, med mindre helsepersonellet har gitt konkrete råd. Alzheimer’s Association advarer om at å begrense væske kan føre til uttørking og andre problemer. Personer med demens kan også trenge påminnelser eller hjelp for å drikke nok. Følg en individuell omsorgsplan for eventuelle begrensninger i væske.

Bleier, beskyttelsesundertøy eller vanntett sengetøy er personlige valg. De kan hjelpe noen, men ingen enkelt produkt passer alle. Snakk med lege eller kontinensrådgiver om alternativer, komfort, passform, hudproblemer og hvordan personen ønsker å bruke dem. Ikke sett på et produkt hvis personen motsetter seg; spør hva som ville kjennes akseptabelt.

Når bør jeg be om profesjonell hjelp?

Spør lege om nye, forverrede eller smertefulle toalettproblemer. Infeksjon, forstoppelse, bivirkninger av medisin eller et annet helseproblem kan trenge oppmerksomhet. Ta med en kort beskrivelse av hva som har endret seg, og når. En kontinensrådgiver kan også hjelpe med praktiske alternativer i noen områder; spør legen hvordan du finner lokal støtte.

Søk umiddelbar medisinsk hjelp hvis personen plutselig blir forvirret. For andre kontinensproblemer, kontakt en helsepersonell for råd i stedet for å stille diagnose om årsaken selv. Ikke begrens væske, endre medisiner eller start en behandling basert på en nettartikkel.

Hvordan kan vi dele arbeidet på en respektfull måte?

Hvis flere hjelper til, spør personen hva de er komfortable med å dele. Et privat notat med deres foretrukne ord, rutine og type hjelp kan forhindre at ting må forklares om og om igjen. Del bare det neste hjelperen trenger å vite, og oppdater notatet hvis personens ønsker endrer seg.

Toalettstøtte kan være slitsom også for pårørende. Be en betrodd person eller en omsorgstjeneste om å ta en tur, hvis personen samtykker. Veiledningen om egenomsorg for pårørende inneholder måter å søke støtte og hvile på. Respektfull omsorg betyr å beskytte både personens privatliv og pårørendes evne til å holde ut.

Målet er å gjøre hjelp tilgjengelig uten press. Reager rolig, ivareta privatlivet, bevar personens valg, og spør en fagperson om nye problemer.