Hjelp med toalettbesøk og inkontinens for personer med demens

Toalettproblemer kan være opprørende for personen og for dem som hjelper. Behandle et uhell som et omsorgsbehov, ikke som en feil. Spør hvilken støtte som føles trygg, la personen være med, og ivareta privatlivet. Personen kan klare noen steg alene, eller ønske at en kjent hjelper er i nærheten.

Alzheimer’s Associations veiledning om inkontinens, Dementia Australias råd om kontinens og NHS-veiledningen om å ta vare på en person med demens anbefaler verdighet, enkel støtte og faglig råd når problemer oppstår. Denne siden er generell informasjon, ikke en diagnose eller en personlig omsorgsplan.

Er et nytt toalettproblem alltid forårsaket av demens?

Nei. Et nytt eller forverret problem kan ha flere årsaker. Demens kan gjøre det vanskeligere å merke behovet, finne toalettet eller håndtere klærne. Andre mulige årsaker er infeksjon, forstoppelse, virkninger av medisin eller vansker med å bevege seg. En pårørende kan ikke avgjøre årsaken ut fra ett enkelt uhell.

Kontakt lege eller annet helsepersonell når kontrollen over blære eller tarm endrer seg. Hvis det er nyttig, noter når endringen startet, hva du har observert, og om personen har nevnt smerte eller ubehag. Det kan hjelpe fagpersonen å stille målrettede spørsmål. Ikke stans eller endre medisin basert på en generell veiledning.

Hvis personen plutselig blir forvirret, søk øyeblikkelig medisinsk hjelp gjennom de lokale nødtjenestene. NHS-rådene om plutselig forvirring forklarer at plutselig forvirring krever akutt oppmerksomhet. En gradvis endring i toalettvaner er noe annet, men fortjener likevel en faglig samtale.

Hvordan kan jeg gjøre badet lettere å finne og bruke?

Gjør veien tydelig og lett å se. Et nattlys, nok plass til å gå og faste plasser for hverdagslige ting kan hjelpe. Et enkelt ord eller bilde på døren kan være nyttig hvis personen kjenner det igjen. Spør før du lar badedøren stå åpen, siden personen kan foretrekke privatliv.

Klær som er lette for personen å håndtere, kan redusere unødvendige steg. Hold vanlige klær innen rekkevidde, og unngå nye knapper eller endringer i oppbevaring hvis det gjør rutinen mindre kjent. Vår veiledning om hjemmesikkerhet dekker belysning og en tydelig vei til badet. Spør en ergoterapeut eller en annen kvalifisert fagperson før du endrer utstyr på badet eller setter opp rekkverk.

Rommet bør føles privat og kjent. Reduser rot som personen kan forveksle med toalettet eller en annen gjenstand. Hold lysbryteren lett å finne. Endre én ting om gangen, og behold endringen bare hvis personen er komfortabel med den.

Hva kan jeg si når personen kanskje må på toalettet?

Bruk vanlige voksne ord og en rolig tone. Et kort tilbud som «Vil du bruke badet?» gir personen en mulighet til å svare. Unngå barnslig tiltale, ertende kommentarer, offentlige påminnelser, eller å spørre foran andre hvis det kan være flaut for dem.

Noen viser behovet gjennom handlinger i stedet for ord. De kan bli urolige, gå frem og tilbake, dra i klærne eller gå mot et kjent rom. Disse tegnene beviser ikke at personen må på toalettet, så tilby hjelp forsiktig, og legg merke til hvordan de reagerer.

Hvis et toalettbesøk på et kjent tidspunkt fungerer for personen, tilby det som en del av dagen. En rutine er en invitasjon, ikke en instruks. Hvis de takker nei, ikke krangle eller tving dem til å sette seg. Vent, tilby et annet tidspunkt hvis de vil, og følg personens vanlige mønster i stedet for å påtvinge en streng timeplan.

Hvordan kan jeg reagere etter et uhell?

Hold stemmen nøytral, og ivareta personens verdighet. Unngå å legge skyld, vise avsky eller rette på dem foran andre. Et enkelt «Si fra om hva som hjelper» lar personen veilede deg. Tilby rene klær eller et privat sted å skifte, men spør før du hjelper.

Gi personen tid til å gjøre stegene de klarer. De vil kanskje skifte klær selv, ha en betrodd person i nærheten, eller være alene et øyeblikk. Hvis de trenger praktisk hjelp, forklar det i korte steg, og sjekk at de er komfortable. Ikke hold dem fast eller skynd dem gjennom en privat oppgave.

Du kan gjøre klar et rent skift av klær, eller en diskret pose til en utflukt hvis personen ønsker det. Spør før du oppbevarer inkontinensprodukter i et felles rom, eller forteller andre om et uhell. Hvis beskyttelsesprodukter eller sengetøy kan hjelpe, spør helsepersonell eller en kontinensveileder hvilke alternativer som passer personens behov og ønsker.

Bør jeg begrense drikke eller velge inkontinensprodukter?

Ikke reduser personens væske for å forhindre uhell, med mindre helsepersonellet har gitt konkrete råd. Alzheimer’s Association advarer om at begrenset væske kan føre til uttørking og andre problemer. Personer med demens kan også trenge påminnelser eller hjelp til å drikke nok. Følg en individuell omsorgsplan for eventuelle begrensninger i væske.

Bleier, beskyttelsesundertøy eller vanntett sengetøy er personlige valg. De kan hjelpe noen, men ingen enkelt produkt passer alle. Snakk med lege eller kontinensveileder om alternativer, komfort, passform, hudproblemer og hvordan personen ønsker å bruke dem. Ikke sett et produkt på noen som motsetter seg; spør hva som vil føles akseptabelt.

Når bør jeg be om faglig hjelp?

Spør lege om nye, forverrede eller smertefulle toalettproblemer. En infeksjon, forstoppelse, en medisinvirkning eller et annet helseproblem kan trenge oppfølging. Ta med en kort beskrivelse av hva som har endret seg, og når. En kontinensveileder kan også hjelpe med praktiske alternativer i noen områder; spør legen hvordan du finner lokal støtte.

Søk øyeblikkelig medisinsk hjelp hvis personen plutselig blir forvirret. For andre bekymringer om kontinens, kontakt helsepersonell for råd i stedet for å stille diagnosen selv. Begrens ikke væske, endre ikke medisiner, og start ikke en behandling basert på en artikkel fra nettet.

Hvordan kan vi dele arbeidet på en respektfull måte?

Hvis flere hjelper til, spør personen hva de er komfortable med at andre vet. Et privat notat med deres foretrukne ord, rutine og type hjelp kan forhindre at de må forklare det samme om og om igjen. Del bare det neste hjelperen trenger å vite, og oppdater notatet hvis personens ønsker endrer seg.

Hjelp med toalettet kan også være slitsomt for pårørende. Be en betrodd person eller en omsorgstjeneste om å ta en runde, hvis personen samtykker. Veiledningen om egenomsorg for pårørende forklarer hvordan du kan søke støtte og få hvile. Respektfull omsorg betyr å beskytte både personens privatliv og pårørendes evne til å holde ut.

Målet er å gjøre hjelpen tilgjengelig uten press. Reager rolig, ivareta privatlivet, respekter personens valg, og spør en fagperson om nye problemer.