Nødberedskap ved demens

En nødsituasjon kan forstyrre kjente rutiner og gjøre det vanskeligere for en person som lever med demens å forstå hva som skjer. En plan kan hjelpe personen og hjelperne deres til å handle med mindre press i siste øyeblikk. Den bør passe personens behov, stedet de bor og de lokale farene i området.

Alzheimer’s Associations veiledning om beredskap anbefaler å forberede informasjon, forsyninger og reservestøtte. FEMAs veiledning for eldre og personer med funksjonsnedsettelser fremhever også kommunikasjon, transport, medisiner og hjelpemidler. Dette er generell planlegging. Følg lokale nødinstrukser.

Hvordan lager jeg en plan som passer personen?

Spør personen hva som ville gjort dem tryggere, og hvem de stoler på. Hvis det er mulig, la dem være med på å velge samlingssted, nødkontakter og kjente ting som skal med. Hold instruksene korte og tydelige. Planen kan endre seg når personens rutiner, helse eller bevegelighet endrer seg.

List opp mer enn én person som kan hjelpe. En hovedomsorgsperson kan være på jobb, borte fra hjemmet eller rammet av den samme hendelsen. Bli enige om hvem som kontakter hvem, hvem som kan kjøre, og hvem som kan sjekke på personen hvis planene endrer seg. Gi hver hjelper en kopi av informasjonen de trenger.

Vurder hva som kan avbryte personens vanlige støtte. Hvis de bor i leilighet, går på dagtilbud eller får hjemmebasert omsorg, spør hvordan tjenesten håndterer evakueringer, strømbrudd eller stenging. Finn ut hvem som kontakter familien, og hvordan personens støttebehov blir ivaretatt.

Hvilken informasjon og hvilke forsyninger bør jeg ha klare?

Lag en liten pakke som er lett å bære. Ta med oppdaterte nødkontakter, en medisinliste, viktig helseinformasjon, en mobillader, reservebriller eller høreapparat hvis det trengs, klær som passer været, og en kjent trøsteting. Legg til hjelpemidler eller kommunikasjonsutstyr personen er avhengig av. Sjekk innimellom at tingene er oppdatert.

Oppbevar viktige papirer der du raskt kommer til dem, men beskytt personlig informasjon. Spør personen hvilke ting de vil at skal deles, og med hvem. En hjelper kan trenge navnet på personen, hvordan de best kommuniserer, viktige kontaktopplysninger og medisininformasjon, men de trenger ikke alle private opplysninger.

De beste tingene er de personen faktisk bruker. En favorittgenser, et bilde, en bok eller en liten kjent gjenstand kan gi mer trygghet enn ekstra forsyninger de ikke kjenner igjen. Hold pakken lett nok til at noen kan bære den eller løfte den trygt.

Hva bør en skriftlig plan inneholde?

En kort plan er lettere å dele med en reservehjelper enn en lang samling notater. Med personens samtykke, ta med:

• Hvem som skal kontaktes. List opp hoved- og reservehjelpere, personens omsorgstilbydere og hvordan du når hver av dem. Si hvem som oppdaterer de andre hvis husstanden flytter.
• Hvordan kommunisere. Noter personens foretrukne navn, hvordan de best forstår informasjon, og kjente ord eller rutiner som kan hjelpe dem å føle seg orientert.
• Hvordan reise. Noter transportvalget og det bevegelses- eller kommunikasjonsutstyret personen er avhengig av. Spør tilbyderen eller det lokale beredskapskontoret om tilgjengelige alternativer før en nødsituasjon.
• Hvor de viktigste tingene finnes. Noter hvor pakken og oppdatert medisinliste oppbevares. Oppbevar private papirer trygt, og del bare det hver hjelper trenger.
• Hva tjenesten gjør. Hvis personen får omsorg utenfor hjemmet, list opp den navngitte kontakten, og hvor tjenestens nåværende beredskapsplan finnes.

Sjekk at en reservehjelper vet hvor planen er, og hvordan den brukes. Ha en papirkopi tilgjengelig hvis strøm eller telefon svikter, men unngå å henge sensitive helseopplysninger der besøkende kan lese dem.

Hva bør jeg vite om ly og evakuering?

Finn ut hvor lokale nødinstrukser publiseres, og hvordan varsler når husstanden. Bestem hvor dere skal dra hvis myndighetene anbefaler evakuering, og hvordan personen kommer seg dit. Hvis personen bruker rullestol, rullator, oksygen eller annet utstyr, spør den relevante tilbyderen hvordan det skal transporteres, og hvilke reserveforsyninger som kan trenges.

Det finnes ingen universell regel for å bli eller dra. Nødsituasjonen, personens behov og instruksene fra lokale myndigheter betyr alt. Spør det lokale beredskapskontoret eller omsorgstilbyderen hvordan dere planlegger tilgjengelig transport og ly. Stol ikke på denne veiledningen for å ta en avgjørelse under en konkret nødsituasjon.

Hvis et sykehjem eller dagtilbud er involvert, be om deres skriftlige beredskapsplan. Finn ut hvem som har ansvar for personen, hvordan familien får oppdateringer, og hva som skjer hvis henting eller reiseplaner endrer seg. Vår veiledning om hjemmesikkerhet dekker daglige farer inne og rundt hjemmet.

Hvordan kan jeg støtte personen under en nødsituasjon?

Bli hos personen hvis det er trygt. Forklar hva som skjer med korte, rolige setninger, og gjenta informasjonen om nødvendig. Behold kjente rutiner der det er praktisk mulig, og si fra til redningspersonell hvordan personen foretrekker å bli tiltalt, og hva som hjelper dem å kommunisere.

Hvis personen blir urolig, reduser unødvendig støy og begrens hvor mange som snakker samtidig. Tilby en kjent ting hvis det er trygt og tilgjengelig. Unngå å krangle eller gi en lang forklaring mens alle er under press. Følg instruksene fra nødpersonell og omsorgspersonale.

Si fra til medisinsk personell om enhver plutselig endring i personens atferd, kommunikasjon eller helse. NHS sier at plutselig forvirring trenger øyeblikkelig medisinsk hjelp. Anta ikke at en ny eller alvorlig endring bare er en del av demens.

Hvordan holder jeg planen nyttig?

Gå gjennom kontaktlisten, medisininformasjonen og utstyret når omsorgsordningene endrer seg. Sjekk datoene på forsyningene, og oppdater planen etter flytting eller et nytt bevegelsesbehov. Spør personen om planen fortsatt føles komfortabel, og hvem de ønsker skal være med.

Pårørende trenger også reserve. Veiledningen om egenomsorg for pårørende har ideer til å be andre dele støtten. En enkel plan med noen få betrodde hjelpere er lettere å bruke enn en lang liste ingen har gjennomgått.

Målet er å være klar nok til å handle, samtidig som personen er med og har det trygt. Følg lokale nødinstrukser, og spør kvalifiserte fagfolk om behov som gjelder akkurat den personen.